Sure Al-Imran — Vers 155

Forklaring av enkeltord og uttrykk:

• Tawallaw: vendte seg bort, trakk seg tilbake, flyktet fra kampen.
• Istal-lahum: fikk dem til å skride, fikk dem til å falle i synd og feil.
• Biba'di ma kasabu: på grunn av noe av det de hadde fortjent av synder og feilgrep.

Tolkning av verset:

Dere som var følgesvenner av Profeten Muhammad (fred og velsignelser være med ham) – de av dere som trakk seg tilbake og flyktet fra kampen den dagen da de to hærene møttes i slaget ved Uhud, det var ikke av ren feighet eller svik, men Satan fikk dem til å skride og falle i synd på grunn av noen synder de tidligere hadde begått. Han utnyttet deres svakhet og fikk dem til å ulydige Profetens ordre om å holde stillingen ved fjellet. Men etter å ha irettesatt dem, viste Allah dem nåde og mildhet, og Han tilga dem deres feiltrinn og straffet dem ikke for det. Allah er tilgivende overfor dem som angrer, og Han er mild og tålmodig – Han haster ikke med å straffe dem som ulydige Ham, men gir dem tid til å vende tilbake til Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs nåde og tilgivelse er enorm – selv etter store feiltrinn, åpner Han døren for tilgivelse og tilbakevending.
2. Satan utnytter menneskets svakheter og tidligere synder for å få dem til å falle i større feil. Derfor bør vi alltid være på vakt og be om Allahs beskyttelse.
3. Allah er ikke rask med å straffe – Hans tålmodighet og mildhet gir mennesket mulighet til å angre og forbedre seg.
4. Feiltrinn og nederlag er ikke slutten på veien; det som teller er hvordan man reiser seg igjen og søker Allahs tilgivelse.
5. Dette verset gir håp til alle som har begått feil – uansett hvor store de er, er Allahs tilgivelse større, så lenge man vender tilbake til Ham med oppriktig anger.