Sure Al-Imran — Vers 156

Forklaring av vanskelige ord:

• Ḍarabū fī l-arḍ (ضربوا في الأرض): betyr å reise ut i landet, for eksempel for handel eller andre ærend.
• Ghuzzan (غزّى): flertall av ghāzin, som betyr krigere som deltar i felttog (jihad) for Guds sak.
• Ḥasrah (حسرة): betyr dyp sorg, anger og fortvilelse over det som har skjedd.

Tolkning av verset:

Dere som tror! Ikke vær som de som ikke tror – det vil si hyklerne og de vantro – som sier om sine brødre i tro eller i samme sak, når de har reist ut i landet for å søke Guds gaver, eller når de har deltatt i krig og så dør eller blir drept: "Hadde de bare blitt hos oss, ville de ikke ha dødd og ikke blitt drept." Dette utsagnet er et uttrykk for vantro og en avvisning av Guds skjebnebestemmelse. Gud lar dette utsagnet og denne tanken bli en kilde til sorg og anger i deres hjerter, slik at de skal lide ekstra i denne verden. For de troende, derimot, vet at liv og død er i Guds hånd, og at ingen reise eller kamp kan endre det som er forutbestemt. Gud alene gir liv og tar liv; ingen kan utsette eller fremskynde sin egen død. Og Gud ser alt dere gjør, og Han vil belønne eller straffe dere for det.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at en troende må godta Guds skjebne med tilfredshet og ikke la seg prege av de vantros tankegang, som tror at de kan beskytte seg mot døden ved å holde seg hjemme. Det minner oss om at døden ikke kommer verken tidligere eller senere enn det Gud har bestemt, uansett hvor man befinner seg. Det oppfordrer oss også til å ha tillit til Gud når vi reiser ut for å søke vår næring eller forsvarer vår religion, og til å ikke la frykten for døden hindre oss i å gjøre det som er rett og gagnlig. Videre lærer verset oss at Gud er allseende over våre handlinger, noe som bør få oss til å vokte oss for å etterligne de vantro i ord eller handling, og heller styrke vår tro og vår tålmodighet i møte med prøvelser.