Sure Al-Ma'ida — Vers 31

Forklaring av vanskelige ord:

• غُرَابًا – en ravn (fugl).
• يَبْحَثُ – graver i jorden med nebbet og klørne.
• سَوْءَةَ – her: kroppen til den døde broren, det som er skjult og skal dekkes.
• يَا وَيْلَتَا – et uttrykk for sorg og fortvilelse: «Ve meg!»
• النَّادِمِينَ – de som angrer dypt og føler stor sorg.

Tolkning av verset:

Etter at Kain (Qabil) hadde drept sin bror Abel (Habil), visste han ikke hva han skulle gjøre med brorens kropp. Han lot den ligge åpent og ubeskyttet. Da sendte Allah en ravn som gravde i jorden foran Kain, for å vise ham hvordan han skulle skjule og begrave brorens kropp. Ravnen gravde en grop og la en død ravn ned i den. Da Kain så dette, utbrøt han i fortvilelse: «Ve meg! Er jeg for svak til å gjøre som denne ravnen, slik at jeg kan skjule kroppen til min bror?» Han begravde deretter broren sin, men angret etterpå – ikke fordi han hadde drept ham, men fordi han ikke hadde tatt vare på kroppen hans på en verdig måte. Han ble blant dem som angrer og sørger over sine handlinger, men angeren hans kom for sent og var ikke en sann botsøvelse som fjernet synden.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser menneskets svakhet og behov for Allahs veiledning, selv i de enkleste ting. Kain, et menneske, måtte lære av en fugl hvordan han skulle begrave sin bror.
• Det viser hvor alvorlig drap og urettferdighet er, og hvordan anger etter en slik handling ikke kan gjøre det ugjort.
• Verset lærer oss at vi må ta vare på de dødes verdighet og begrave dem på en respektfull måte – dette er en del av islams lære om respekt for menneskets kropp.
• Det minner oss om at Allahs skaperverk, selv de minste skapninger, kan være en kilde til lærdom og veiledning for mennesket.
• Det advarer oss mot å følge våre egne ønsker og følelser uten å tenke, for Kains handling førte til en evig skam og anger.
• Til slutt oppfordrer verset oss til å søke Allahs hjelp og veiledning i alle våre handlinger, og til å angre oppriktig før det er for sent.