Sure Al-Ma'ida — Vers 43

Ord som trenger forklaring:

• يُحَكِّمُونَكَ: De gjør deg til dommer mellom dem.
• يَتَوَلَّوْنَ: De vender seg bort og avviser.
• بِالْمُؤْمِنِينَ: De som har ekte tro på Allah og Hans sendebud.

Tolkning av verset:

Dette verset uttrykker forbauselse over de jødiske ledernes oppførsel. De kom til profeten Muhammad (fred være med ham) for å dømme mellom dem i en sak om ekteskapsbrudd, selv om de ikke trodde på ham eller på det han brakte. De hadde Toraen hos seg, som de hevdet å tro på, og i den var Allahs dom tydelig – nemlig steining for den skyldige. Likevel vendte de seg bort fra profetens dom når den ikke stemte med deres egne ønsker og interesser. Dermed kombinerte de to former for avvisning: de fornektet det som sto i deres egen bok, og de avviste profetens rettferdige dom. Slike mennesker kan ikke kalles troende, for deres handlinger viser at de verken tror på Allahs lover eller på Hans sendebud.

Lærdommer fra verset:

• Sann tro krever fullstendig underkastelse under Allahs lover, ikke bare når de passer ens egne ønsker.
• Å avvise Guds dom, selv når man har den i sin besittelse, er et tegn på hykleri og manglende oppriktighet i troen.
• En ekte muslim må alltid søke rettferdighet og følge Guds lover, uansett om det gagner eller skader ens personlige interesser.
• Dette verset oppfordrer oss til å være konsekvente i vår tro og ikke velge og vrake i Guds forskrifter etter eget forgodtbefinnende.