Sure Al-Ma'ida — Vers 47

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• Ahl al-Injil: Folkene som Evangeliet (Injil) ble sendt til, det vil si nasareerne (kristne) på Jesu tid.
• Al-Fasiqun: De som forlater Guds lydighet, overskrider Hans grenser og følger ikke Hans lover.

Tolkning av verset:

Gud pålegger de som mottok Evangeliet – nasareerne som Jesus ble sendt til – å dømme og handle i samsvar med det Gud åpenbarte i denne boken, før budbringeren Muhammed (fred være med ham) ble sendt til dem. Dette innebærer å tro på det som er sant i den, følge dens lover og forskrifter, og ikke avvike fra dem. Evangeliet inneholdt lover og regler som var gjeldende for dem i den perioden, og det bekreftet sannheten om tidligere åpenbaringer. Den som ikke dømmer etter det Gud har åpenbart, er blant de sanne overtrederne – de som har forlatt Guds lydighet, vendt seg bort fra sannheten og heller mot det falske. Dette verset viser også at den jødiske loven ble opphevet ved Jesu utsendelse, og at Jesus hadde en selvstendig sharia (lov) som hans folk måtte følge.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds lover er en nåde og en beskyttelse for menneskeheten – de sikrer rettferdighet og orden i samfunnet.
2. Å dømme etter andre lover enn Guds åpenbaring er en form for ulydighet og overtredelse som fører til fordervelse.
3. Allah sender ikke budbringere og bøker forgjeves; hver tid hadde sine lover som passet dens folk, og den siste loven – Koranen – er den fullstendige og evige loven for hele menneskeheten.
4. Verset oppfordrer oss til å være oppriktige i å følge Guds veiledning, og advarer mot å følge egne ønsker eller menneskelige systemer som motsier Hans åpenbaring.
5. Troen krever handling – det er ikke nok å tro på Guds bøker, men man må også dømme og handle etter dem i praksis.