Sure Adh-Dhariyat — Vers 41

Ord og uttrykk i verset:

• ʿĀd: Et mektig og stolt folk som levde i området Al-Aḥqāf i Sør-Arabia. De ble sendt profeten Hūd.
• Ar-rīḥ al-ʿaqīm: Vinden som er "ufruktbar" – den bærer ikke med seg regn, bestøver ikke trær, og bringer ingen velsignelse eller nytte. Den er ødeleggende og resultatløs i alt godt.

Tolkning av verset:

I historien om ʿĀd-folket ligger det et stort tegn og en lærepenge for dem som tenker seg om og frykter Guds straff. Da Vi sendte mot dem den ødeleggende vinden – en vind som var blottet for alt godt, som ikke førte med seg regn, ikke bestøvet vegetasjonen og ikke hadde noen velsignelse i seg – lot den ingenting være igjen. Den rev opp alt den passerte, og gjorde det til noe som var oppløst og forfalt, som tørt strå og smuldrende rester. Dette var Guds straff for deres hovmod og fornektelse av sannheten, og et bevis på Hans makt og autoritet over alt som eksisterer.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Historiene om tidligere folk er ikke bare fortellinger, men konkrete tegn for oss til å reflektere over og ta lærdom av.
• Guds makt er ubegrenset; Han kan straffe de urettferdige med midler som virker naturlige, men som i realiteten er fullstendig under Hans kontroll.
• Den som er stolt og avviser sannheten, risikerer å miste alt – selv det som syntes umulig å ta fra dem.
• Verset oppfordrer oss til å vende tilbake til Gud i ydmykhet og takknemlighet for Hans nåde, og til å søke beskyttelse mot å falle i samme feil som ʿĀd-folket – nemlig arroganse og avvisning av profetenes budskap.