Sure Adh-Dhariyat — Vers 42

Ord og uttrykk i verset:

• مَا تَذَرُ: etterlater ikke, lar ikke være.
• أَتَتْ عَلَيْهِ: som den (vinden) kom over, traff.
• كَالرَّمِيمِ: som noe som er oppløst, smuldret og forfalt (tørt strå eller bein som er gått i oppløsning).

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver den ødeleggende vinden som ble sendt over folket ʿĀd som straff. Denne vinden etterlot seg ingenting – verken mennesker, dyr eller eiendom – som den kom over, uten at den gjorde det fullstendig tilintetgjort. Alt den traff ble til noe som lignet tørt, smuldrende strå eller oppløste beinrester; noe som var så forfalt at det ikke lenger hadde noen verdi eller styrke. Vinden var ikke en vanlig vind som bringer liv og fruktbarhet, men en nådeløs og ødeleggende kraft som la alt i ruiner. Dette var et tydelig tegn på Guds makt og en advarsel til dem som vendte seg bort fra sannheten.

Lærdommer og budskap:

• Verset minner oss om Guds absolutte makt og at ingen kan motsette seg Hans straff når den kommer.
• Det viser at intet i denne verden er varig; all makt, rikdom og styrke kan forsvinne på et øyeblikk.
• Det oppfordrer oss til å være ydmyke og takknemlige overfor Gud, og til å ikke være arrogante eller ulydige, slik ʿĀd-folket var.
• For troende er dette en påminnelse om å søke Guds beskyttelse og følge Hans veiledning, slik at vi kan unngå Hans vrede og oppnå Hans nåde.