Sure Al-An'am — Vers 130

Betydning av ord i verset:

• Maʿshar – en samling, en gruppe eller et fellesskap.
• Rusulun minkum – sendebud fra dere selv, dvs. fra deres egen art (mennesker).
• Yaqussūna – de forteller, framfører og leser opp.
• Yundhirūnakum – de advarer dere og gjør dere redde.
• Gharrat-hum – den bedro og forledet dem.
• Kāfirīn – de som fornektet Guds enhet og Hans sendebud.

Tolkning av verset:

På dommens dag vil Allah si til syndere blant både djinner og mennesker: «Dere, gruppe av djinner og mennesker! Kom det ikke til dere sendebud fra deres egen art – altså fra menneskene – som leste opp Mine klare tegn og åpenbaringer for dere, og som advarte dere mot å møte denne dagen, dommens dag?» Sendebudene kom med påbud og forbud, og de forklarte hva som er rett og galt, og hva som fører til frelse eller fortapelse.

Da vil de svare: «Vi vitner mot oss selv» – det vil si at de innrømmer at sendebudene faktisk kom til dem, framførte Allahs tegn og advarte dem, men de fornektet dem og nektet å tro. Årsaken til deres fornektelse var at det jordiske livet med dets glans, nytelser og midlertidige goder bedro dem og fikk dem til å tro at det ville vare evig, slik at de ikke tok imot sannheten. Til slutt vitnet de mot seg selv at de var vantro – de fornektet Allahs enhet og Hans sendebud. Men denne innrømmelsen og troen på dommens dag vil ikke hjelpe dem, fordi tiden for anger og tro allerede er forbi.

Lærdommer og formaninger fra verset:

1. Allahs rettferdighet er fullkommen – Han sender ikke straff til noen før Han har sendt advarsel og veiledning gjennom sendebudene. Dette viser Hans barmhjertighet og rettferdighet overfor skapningene.
2. Sendebudene ble sendt fra menneskenes egen art, slik at de kunne forstå dem og ta imot budskapet fra dem. Dette viser Allahs visdom i å sende budbringere som ligner dem de er sendt til.
3. Det jordiske livets bedrag er en av de største årsakene til at mennesker og djinner vender seg bort fra sannheten. Den som lar seg forlede av verdens glans, vil tape i det hinsidige livet.
4. På dommens dag vil synderne innrømme sine synder og vitne mot seg selv – ingen unnskyldning eller benektelse vil hjelpe dem da. Derfor må man angre og vende tilbake til Allah før døden kommer.
5. Troen som kommer etter at tiden er ute – som på dommens dag – er ikke nyttig. Det er troen i dette livet, mens man har fri vilje, som teller. Dette oppfordrer oss til å haste med å gjøre gode gjerninger og følge sannheten før det er for sent.