Sure Al-An'am — Vers 77

Ord og uttrykk i verset:

• بَازِغًا: som stiger frem, altså når månen kommer opp ved sin første opptreden.
• أَفَلَ: forsvant, gikk ned, forlot horisonten.
• لَئِن لَّمْ يَهْدِنِي: hvis min Herre ikke leder meg, det vil si gir meg fasthet og veiledning.
• الضَّالِّينَ: de som har forvillet seg bort fra den rette veien.

Tolkning av verset:

Da profeten Abraham (fred være med ham) så månen stige frem, sa han til sitt folk – som en del av sin pedagogiske og logiske dialog for å overbevise dem – "Dette er min Herre." Men da månen forsvant og gikk ned, vendte han sitt sinn og sin tanke mot sin sanne Herre og sa: "Hvis ikke min Herre leder meg og gir meg fasthet i sannheten, vil jeg visselig være blant de folk som har forvillet seg bort fra den rette veien." Dette var en indirekte påvisning av at månen ikke kunne være en gud, fordi den forsvinner og er underlagt forandring. Han viste dermed at den sanne Gud er den som aldri forsvinner og som styrer hele skaperverket. Hans uttalelse uttrykte også hans ydmykhet og avhengighet av Allah, for han innså at all veiledning og suksess ligger i Guds hender alene.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser viktigheten av å bruke fornuft og observasjon av naturen for å forstå Guds storhet og sannheten om Hans enhet.
• Det lærer oss at en sann troende alltid er ydmyk overfor sin Herre og erkjenner at all veiledning kommer fra Ham.
• Verset oppfordrer til å føre dialog med andre på en klok og pedagogisk måte, ved å stille spørsmål og la dem selv trekke konklusjoner.
• Det understreker at ingen skapning – verken sol, måne eller stjerner – fortjener tilbedelse, for de er alle skapt og underlagt Guds kontroll.