Sure Al-Mumtahina — Vers 6

Forklaring av enkeltord i verset:

• Usva (أُسْوَةٌ): betyr forbilde, eksempel eller mønster å følge.
• Yarjū (يَرْجُو): betyr å håpe, forvente eller lengte etter noe godt.
• Yatawalla (يَتَوَلَّ): betyr å vende seg bort, snu ryggen til eller avvise.
• Al-Ghaniyy (الْغَنِيُّ): Den Selvforsynte, Den Rike, som ikke trenger noen eller noe.
• Al-Hamīd (الْحَمِيدُ): Den Allpriste, Den som er verdig all pris og lovprisning.

Tolkning av verset:

Dere troende! Sannelig, i profeten Ibrahim (Abraham) og de troende som var med ham, har dere et strålende og fullkomment forbilde å følge. Dette forbildet er spesielt for den som håper på Allahs nåde og belønning, og som frykter Dommens dag og dens straff. De viste nemlig en klar og tydelig avstand fra sine vantro slektninger og folk, og de erklærte sin uskyld overfor dem og deres avguder.

Dette forbildet er imidlertid ikke for alle – det er kun for den som har et oppriktig håp til Allah og tror på møtet med Ham i det hinsidige. Når det gjelder den som vender seg bort fra denne veiledningen og nekter å følge profetenes eksempel, og i stedet allierer seg med Allahs fiender, så skader han ingen andre enn seg selv. For Allah er Den Selvforsynte, Han trenger ingen av sine skapninger og er ikke avhengig av deres lydighet. Han er Den Allpriste, verdig all lovprisning i alle sine egenskaper og handlinger, og Han er priset uansett hva menneskene gjør. Ingen vantros vantro og ingen hyklers hykleri forminsker Hans rike eller Hans herredømme.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Betydningen av gode forbilder: Verset viser viktigheten av å ha gode forbilder å følge, og at profetene og de rettferdige er de beste forbilder for troende i alle tider.
2. Lojalitet og avstand: Troen krever klarhet i lojalitet – man skal elske Allahs venner og ta avstand fra Hans fiender, selv om de er ens nærmeste slektninger.
3. Oppriktighet i håpet: Det er ikke nok å påstå tro; man må ha et oppriktig håp til Allah og en reell frykt for Dommens dag. Dette er drivkraften bak å følge de gode forbildene.
4. Allahs selvforsynthet: Allah trenger ikke menneskenes lydighet, men menneskene trenger Allah. Dette lærer oss ydmykhet og avhengighet av Ham.
5. Trøst og styrke: Verset trøster de troende som møter motstand fra sine nærmeste på grunn av sin tro – de skal vite at deres standhaftighet er i tråd med profeten Ibrahims eksempel, og at Allah er med dem.
6. Allahs prisverdige natur: Uansett hvordan menneskene oppfører seg, forblir Allah verdig all pris. Dette oppmuntrer den troende til å alltid prise Allah og være takknemlig, uavhengig av omstendighetene.