Sure At-Tahrim — Vers 2

Forklaring av enkeltord:

• Farada: Påbudt, foreskrevet, gjort til en plikt eller lov.
• Taḥillah: Løsningen på eden, det vil si måten å bli løst fra eden på, som er kaffārah (forsoning).
• Aymān: Flertall av *yamin*, som betyr eder eller løfter.
• Mawlākum: Deres beskytter, hjelper og venn.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde har gjort det til en lov for dere, troende, at dere kan bli løst fra deres eder gjennom å utføre kaffārah (forsoning), dersom dere finner at det å holde eden fører til noe ondt eller vanskelig, eller dersom dere bryter eden. Denne forsoningen består i å mate ti fattige, eller kle dem, eller frigi en slave; og den som ikke har mulighet til dette, skal faste i tre dager. Dette er en lettelse og en nåde fra Allah, slik at dere ikke skal bli fanget i deres egne løfter. Allah er deres beskytter og hjelper, Han tar seg av deres saker og leder dere til det som er best for dere. Han er den Allvitende, som kjenner deres tilstander og hva som gagner dere i religion og verden, og Han er den Allvise, som legger lover og forskrifter med fullkommen visdom og rettferdighet, i alt Han befaler og forbyr.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs lovgivning er bygget på lettelse og nåde, ikke på vanskelighet og byrde; Han har gitt en vei ut av eder som kan føre til skade eller anger.
• Kaffārah for eder er en renselse for den troende og en mulighet til å gjøre godt, som å mate de fattige eller frigi slaver, noe som styrker båndene i samfunnet.
• Verset lærer oss at Allah er vår beskytter og venn, som alltid ønsker det beste for oss, og at Hans lover er basert på kunnskap og visdom, ikke på tilfeldigheter.
• Det oppfordrer den troende til å være bevisst på sine løfter og eder, og til å søke Allahs veiledning i alle forhold, slik at man ikke binder seg til noe som kan føre til synd eller skade.
• Verset viser Allahs fullkomne egenskaper: Hans kunnskap om alt og Hans visdom i alt Han skaper og foreskriver, noe som fyller hjertet med tillit og trygghet til Hans lover.