Sure Nuh — Vers 24

Forklaring av vanskelige ord:

• «Aḍallū»: De førte vill, de villedet mange.
• «Ẓ-Ẓālimīn»: De urettferdige, de som undertrykker sine egne sjeler gjennom vantro og synd.
• «Ḍalālan»: Villfarelse, avvik fra sannheten og rettledning.

Tolkning av verset:

Profeten Nuh (fred være med ham) fortsatte sin bønn til Allah etter at hans folk hadde nektet å tro, til tross for alle advarsler og formaninger. Han sa: «Herre, disse lederne og de mektige blant mitt folk har ført mange mennesker vill gjennom sine avguder og sine villedende påfunn. De har fått de svake til å følge dem i vantro og avgudsdyrkelse. De oppfant store løgner og bedrag for å holde folket borte fra sannheten. Derfor ber jeg Deg, Herre, om at Du ikke øker disse urettferdige som har valgt vantro og stahet, i noe annet enn villfarelse og avstand fra sannheten.» Dette var en bønn om straff og fortapelse, fordi Allah allerede hadde informert Nuh om at ingen av dem ville tro. Så da Nuh mistet ethvert håp om deres tro, ba han mot dem. Verset viser at avgudene selv ikke hadde noen makt til å lede vill, men at det var de som dyrket dem som ble villedet, og at de som ledet andre til avgudsdyrkelse bar en stor synd.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Bønn er et mektig våpen for de troende, og profetene brukte det i møte med vanskeligheter.
• Å lede andre bort fra sannheten er en av de største syndene, og de som gjør det, bærer ansvaret for dem de har villedet.
• Allahs lover er rettferdige; når et folk insisterer på vantro etter at sannheten er blitt klar, fortjener de straff.
• Historien om Nuhs folk er en påminnelse om at ingen kan redde seg fra Allahs straff, og at sannheten alltid seirer til slutt.
• Verset advarer mot å følge blindt ledere som kaller til noe annet enn Allahs vei, og det oppfordrer til å bruke fornuften og søke kunnskap.