Sure Nuh — Vers 23

Forklaring av vanskelige ord:

• Wadd, Suwāʿ, Yaghūth, Yaʿūq og Nasr: Dette var navn på fem store avguder som Noas folk tilba. Ifølge overleveringer var disse opprinnelig navn på fem rettskafne menn. Etter deres død fikk Satan folk til å lage statuer og bilder av dem for å minnes dem, men over tid ble disse statueene tilbedt som guder.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver hvordan lederne blant Noas folk oppfordret sine tilhengere til å holde fast på avgudsdyrkelsen. De sa: "Forlat ikke deres guder, og forlat ikke Wadd, Suwāʿ, Yaghūth, Yaʿūq og Nasr." Dette var de største og mest fremtredende avgudene deres, og de nevnte dem spesifikt for å understreke at de måtte fortsette å dyrke dem. De nektet å følge Noas kall til å tilbe Allah alene, og de insisterte på å opprettholde sin gamle praksis med å tilbe disse avgudene. Dette viser deres stahet og motstand mot sannheten, og hvordan de aktivt motarbeidet profeten Noas budskap. Satan hadde forledet dem gjennom generasjoner, slik at de trodde at disse avgudene kunne hjelpe dem og føre dem nærmere Allah, mens de i virkeligheten var steiner og statuer uten makt.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Faren ved å følge blinde tradisjoner: Verset viser hvordan folk kan bli fanget i sine forfedres praksis, selv når den er tydelig gal. Dette minner oss om å alltid søke sannheten og ikke følge tradisjoner ukritisk.
2. Satans list: Satan utnytter menneskers kjærlighet til sine rettskafne forfedre og leder dem gradvis inn i avgudsdyrkelse. Dette advarer oss mot å overdrive ærbødighet for mennesker, slik at det kan føre til shirk (avgudsdyrkelse).
3. Profetenes tålmodighet: Noas folk møtte hans kall med hardnakket motstand, men han fortsatte å kalle dem i 950 år. Dette lærer oss viktigheten av tålmodighet og utholdenhet i å formidle sannheten.
4. Islams renhet: Islam kaller til å tilbe Allah alene uten noen mellommann eller avgud. Dette verset bekrefter den rene monoteismen som kjernen i islamsk tro, og hvor viktig det er å beskytte seg mot alle former for avgudsdyrkelse, enten det er i form av statuer, bilder eller overdreven ærbødighet for skapninger.