Sure At-Tawba — Vers 39

Forklaring av enkeltord:

• Tanfirū (تنفروا): Å dra ut for jihad, det vil si å dra ut for å kjempe for Allahs sak.
• Alīm (أليم): Smertefull og svært plagsom.
• Yastabdil (يستبدل): Å bytte ut og erstatte.
• Lā taḍurrūhu (لا تضروه): Dere kan ikke skade Ham (Allah) på noen måte.
• Qadīr (قدير): Allmektig, Den som har makt over alle ting.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde truer de troende som lar være å dra ut for jihad (kamp for Allahs sak) med en alvorlig advarsel. Hvis dere ikke drar ut for å kjempe mot deres fiender når dere blir pålagt det, vil Allah straffe dere med en smertefull straff – i det hinsidige, og ifølge noen tolkninger også i denne verden, for eksempel ved å holde tilbake regnet fra dere. Han vil dessuten erstatte dere med et annet folk som er bedre enn dere og mer lydige mot Ham – et folk som svarer på kallet når de blir bedt om å dra ut for jihad, og som adlyder Allah og Hans sendebud. Dere kan ikke skade Allah på noen måte ved å vende dere bort fra jihad, for Han er rik og uavhengig av dere, mens dere er fattige og trenger Ham. Allah er i stand til å la sin religion og sin profitt seire uten dere, og ingenting er umulig for Ham. Det Allah vil, skjer uunngåelig, og ingen kan hindre Hans beslutning.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Jihad og innsats for Allahs sak er en plikt som ikke kan ignoreres – å unnlate den fører til Guds straff, både i denne verden og i det hinsidige.
2. Allah er ikke avhengig av oss, men vi er avhengige av Ham – dette lærer oss ydmykhet og oppriktighet i vår tilbedelse og lydighet.
3. Allahs makt er ubegrenset – Han kan erstatte oss med andre mennesker som er mer lydige og oppriktige, noe som minner oss om at vår posisjon hos Allah er avhengig av vår handling og vår tro.
4. Allahs løfte om å hjelpe sin religion er sikkert – uansett hvem som deltar eller ikke, vil Allahs plan alltid seire, og dette gir oss trygghet og tillit til Allahs visdom.
5. Advarselen om straff er en nåde fra Allah – fordi den vekker oss fra likegyldighet og får oss til å reflektere over våre prioriteringer, slik at vi kan vende tilbake til lydighet og oppnå Hans tilfredshet.