Sure Yunus — Vers 15

Ord og uttrykk i verset:

• «لَا يَرْجُونَ لِقَاءَنَا»: De som ikke håper på (eller frykter) møtet med Oss – det vil si de som ikke tror på oppstandelsen og dommens dag, og som verken håper på belønning eller frykter straff.
• «بَدِّلْهُ»: Forandre det – det vil si endre noe av innholdet i Koranen, for eksempel gjøre det tillatte forbudt og det forbudte tillatt, eller fjerne det som kritiserer deres avguder.
• «مِن تِلْقَاءِ نَفْسِي»: Av meg selv, på eget initiativ, uten Guds befaling.
• «يَوْمٍ عَظِيمٍ»: En mektig dag – det vil si dommens dag (Qiyamah).

Tolkning av verset:

Når Guds klare og tydelige vers – som ble åpenbart til profeten Muhammed (fred være med ham) – ble resitert for de vantro som fornektet møtet med Gud og ikke trodde på oppstandelsen, sa de: «Kom med en annen Koran enn denne, eller forandre den!» De ba profeten om å komme med en bok som ikke kritiserte deres avguder, eller å endre innholdet i Koranen – slik at det som er forbudt blir tillatt, og det som er tillatt blir forbudt, og slik at truslene blir løfter og løftene blir trusler – alt for å tilpasse seg deres ønsker og innfall.

Gud befaler profeten å svare dem: «Det er ikke min oppgave, og det sømmer seg ikke for meg, å forandre den av meg selv. Jeg følger ikke noe annet enn det som blir åpenbart for meg fra min Herre. Jeg handler ikke etter mitt eget ønske, men etter Guds befaling. Og jeg frykter – hvis jeg ulydig mot min Herre og etterkommer deres krav – straffen på en mektig dag, nemlig dommens dag.»

Dette verset viser at profeten (fred være med ham) ikke hadde noen makt til å endre eller forandre Guds åpenbaring. Hans oppgave var kun å formidle det som ble åpenbart for ham, uten å legge til eller trekke fra noe. Gud alene er den som bestemmer hva som skal stå i Hans bok, og ingen har rett til å endre den.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Koranens beskyttelse og uforanderlighet: Koranen er Guds ord, og ingen – ikke engang profeten selv – har rett til å endre eller forandre den. Dette bekrefter Koranens autentisitet og beskyttelse gjennom alle tider.
2. Profetens fullstendige lydighet: Profeten Muhammed (fred være med ham) var kun en budbringer som fulgte Guds åpenbaring. Han hadde ingen personlig agenda eller egne ønsker, men underkastet seg fullstendig Guds vilje.
3. Å avvise kompromisser i troen: De vantro forsøkte å presse profeten til å inngå kompromisser i religionen, men han avviste dette bestemt. Dette lærer oss at vi ikke skal bøye oss for press eller trusler når det gjelder Guds lover, uansett hvor mye vi blir utsatt for press.
4. Frykten for Gud: Profeten fryktet Guds straff på dommens dag, og denne frykten var grunnen til at han ikke avvek fra sannheten. Dette viser at en sann troende alltid har Guds behag og mishag for øye i alle sine handlinger.
5. Troen på dommens dag: Verset understreker viktigheten av å tro på møtet med Gud og dommens dag. De som ikke tror på denne dagen, er villige til å begå de største overtredelser, mens de som tror på den, er bevisste på sine handlinger og deres konsekvenser.
6. Koranen er en komplett og fullkommen bok: Koranen inneholder alt menneskene trenger av veiledning, og den trenger ingen endringer eller modifikasjoner. Å be om endringer i den er et tegn på arroganse og uvitenhet.