Sure Yunus — Vers 32

Forklaring av enkeltord:

• الْحَقُّ (al-Haqq): Sannheten, den som er sann og riktig, og som fortjener tilbedelse.
• الضَّلَالُ (ad-Dalāl): Villfarelse, å gå seg bort fra sannheten og følge noe annet enn den.
• فَأَنَّى (fa-annā): Hvordan, eller på hvilken måte.

Tolkning av verset:

Dere mennesker! Den som gjør alle disse store tingene – som skaper, forsørger og styrer allting – er Allah, deres Herre, den sanne og rettmessige guddom som det ikke finnes noen tvil om. Han alene fortjener å bli tilbedt, uten noen partner ved siden av Ham. Når dette er fastslått, hva finnes det da etter sannheten annet enn villfarelse? Det finnes ingen mellomting mellom sannhet og villfarelse – enten følger man sannheten, eller så er man på villspor. Derfor, hvordan kan dere vende dere bort fra tilbedelsen av Ham til å tilbe noe annet? Hvorfor vender dere ryggen til denne klare sannheten og lar dere lede bort til løgn og tomhet? Dette er et spørsmål som uttrykker stor forbauselse over at fornuftige mennesker kan forlate sannheten og velge villfarelsen.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sannheten er én og tydelig, og alt som ikke er sannhet, er villfarelse – det finnes ingen tredje vei.
• Allah er den eneste sanne guddom, og all tilbedelse som rettes mot noe annet enn Ham, er meningsløs og tom.
• Verset vekker fornuften og samvittigheten hos mennesket, og utfordrer det til å tenke over hvorfor det velger bort sannheten.
• Islam oppfordrer til refleksjon og logisk tenkning, og viser at troen på Allah er i tråd med en sunn fornuft.
• Verset fyller hjertet med takknemlighet og kjærlighet til Allah, som har vist oss sannheten og ledet oss til den, og det minner oss om å alltid søke sannheten og holde oss fast til den.