Sure Al-Kahf — Vers 42

Ord som trenger forklaring:

• أُحِيطَ بِثَمَرِهِ: Ødeleggelsen omringet og rammet avlingene og fruktene hans fullstendig.
• يُقَلِّبُ كَفَّيْهِ: Snu håndflatene opp og ned, et uttrykk for dyp anger og fortvilelse.
• خَاوِيَةٌ عَلَىٰ عُرُوشِهَا: Nedrast og falt sammen over sine støtter og takbjelker (spesielt om vinranker som har falt over sine buer).

Tolkning av verset:

Det den troende mannen hadde advart om, ble virkelighet. Ødeleggelsen omringet mannens hage og alt han eide av frukt og avlinger, og alt ble utslettet. Da den vantro mannen så dette, begynte han å snu håndflatene sine i fortvilelse og anger over alt han hadde brukt av penger og ressurser på å bygge opp og vedlikeholde denne hagen. Hagen lå fullstendig ødelagt, med tak og støtter kollapset oppå hverandre. I denne tilstanden av håpløshet og sorg utbrøt han: "Å, hadde jeg bare ikke satt noen som partner sammen med min Herre i tilbedelsen!" Men denne angren kom for sent, og den kunne ikke lenger redde ham eller bringe tilbake det tapte.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Den sanne rikdommen ligger ikke i materielle eiendeler, men i troen på Allah og lydighet mot Ham. Rikdom og eiendom er midlertidige og kan forsvinne når som helst.
• Å sette andre som partnere med Allah (shirk) er en av de største syndene, og anger på den kommer ofte for sent – når den ikke lenger nytter.
• Den troende skal alltid være ydmyk og ikke være stolt av det han eier, for alt tilhører Allah, og Han kan ta det tilbake når Han vil.
• Verset viser at Allahs advarsler er sanne, og at de som håner og avviser sannheten, vil møte konsekvensene av sine handlinger – om ikke i denne verden, så i det hinsidige.
• Angeren som kommer etter at straffen har inntruffet, er ikke nyttig. Det er derfor viktig å vende seg til Allah i oppriktig anger før det er for sent.