Sure Al-Furqan — Vers 28

Ordforklaringer:

• يَا وَيْلَتَى: Dette er et uttrykk for sorg og fortvilelse, hvor personen påkaller ulykke og elendighet over seg selv.
• فُلَانًا: Brukes om en ubestemt person, men i denne sammenhengen siktes det til en bestemt vantro person som var en dårlig følgesvenn.
• خَلِيلًا: En nær og inderlig venn, en fortrolig følgesvenn.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver angeren og fortvilelsen til den urettferdige som på dommens dag vil bite seg i hendene av ren sorg og anger. Han vil utbryte: «Å, ve meg! Hadde jeg bare ikke tatt den og den (den vantro) som en nær venn!» Dette er et uttrykk for dyp anger over å ha valgt dårlige følgesvenner som førte ham bort fra rettledningen. Personen innser da at denne vennen var årsaken til at han forlot Koranen og sannheten etter at den hadde nådd ham. Han ser tydelig konsekvensene av sitt valg, men angren kommer for sent. Dette viser hvor viktig det er å velge sine følgesvenner med omhu, for en dårlig venn kan bli en årsak til ens undergang både i denne verden og i det hinsidige.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Valget av følgesvenner er avgjørende for ens tro og livsførsel – en god venn trekker deg mot det gode, mens en dårlig venn kan trekke deg mot fortapelsen.
2. Angeren på dommens dag vil ikke nytte, derfor må man være bevisst på sine valg allerede i dette livet.
3. Islams lære oppfordrer til å omgi seg med rettskafne mennesker som minner deg om Allah og hjelper deg til å følge den rette vei.
4. Verset advarer mot blind lojalitet til venner som leder bort fra sannheten, uansett hvor nære de måtte være.
5. Dette viser Allahs rettferdighet – mennesket vil selv se konsekvensene av sine valg, og ingen vil bli urettferdig behandlet på dommens dag.