Sure Al-Furqan — Vers 27

Forklaring av vanskelige ord:

• يَعَضُّ الظَّالِمُ عَلَى يَدَيْهِ: å bite seg selv på hendene, som et uttrykk for dyp anger og fortvilelse.
• سَبِيلًا: en vei, her i betydningen en vei til frelse og paradis, nemlig troen og følge av profeten.

Tolkning av verset:

Allah minner oss om en fryktelig dag – dommens dag – da den urettferdige, som undertrykte sin egen sjel ved å avvise sannheten, vil bite seg selv på hendene av ren fortvilelse og anger. Han vil si: «Å, hadde jeg bare fulgt profeten og tatt den samme veien som ham!» Dette er en sorgfull erkjennelse av at han valgte feil i livet, og at han nå ser konsekvensene av sine valg. Verset nevner også et konkret eksempel: En mann som hadde vært nær ved å tro, ble forledet av en dårlig venn som frarådet ham fra islam. Da han så sannheten, angret han bittert og ønsket at han hadde holdt seg til profeten og tatt imot troen som fører til paradiset. Dette viser at den største angeren på dommens dag er å ha ignorert Guds budbringer og fulgt dem som leder bort fra sannheten.

Lærdommer og formaninger:

• Dette verset advarer oss sterkt mot å velge dårlige følgesvenner, for en venn kan enten lede oss mot Allah eller bort fra Ham. En ond venn kan være årsaken til vår fortapelse.
• Det minner oss om at anger på dommens dag ikke vil hjelpe, for da er muligheten for å handle forbi. Derfor må vi handle nå, i dette livet, og følge profeten Muhammad (fred være med ham) i alt vi gjør.
• Verset viser også Guds rettferdighet og barmhjertighet: Han advarer oss på forhånd gjennom Koranen, slik at vi kan unngå denne bitre angren. Dette er en nåde fra Allah, som ønsker at vi skal velge den rette veien og oppnå evig lykke i paradiset.