Sure Al-Furqan — Vers 72

Ord- og uttrykksforklaringer:

• الزور (Az-Zur): Løgn, falsk vitnesbyrd, og alt som er av det onde og fordervede. Det inkluderer også avgudsdyrkelse og løgnaktige handlinger.
• اللغو (Al-Laghw): Tomt, meningsløst snakk eller handlinger som ikke har noen verdi, og som fører bort fra sannheten. Det omfatter all synd og alt som er av det lave og ubetydelige.
• كرامًا (Kiraman): På en verdig og ærefull måte, ved å holde seg unna og vise avstand fra det som er upassende.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver en av de vakre egenskapene til de troende, Guds tjenere som Han roser i denne suraen. Disse menneskene er de som ikke vitner falskt, og som ikke er til stede på steder hvor løgn og ondskap finner sted. De unngår å delta i eller overvære handlinger som er forbudt, som for eksempel samlinger med synd, korrupte handlinger eller steder hvor Guds grenser overskrides. De avlegger heller ikke falske vitnemål, og de støtter ikke urettferdighet med sine ord eller handlinger.

Når de tilfeldigvis passerer tomt og meningsløst snakk, eller handlinger som er av det lave og syndige, så går de forbi med verdighet og ære. De lar seg ikke rive med, og de stopper ikke opp for å se eller delta. De vender seg bort med selvrespekt og holder seg unna, uten å blande seg inn i det som ikke angår dem. De anser seg selv for å være for høyt hevet over slikt, og de ønsker ikke å være en del av det, verken for seg selv eller for andre.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Beskyttelse av sannheten: Verset lærer oss viktigheten av å holde seg borte fra løgn og falskhet, og å være voktere av sannheten i alle livets forhold.
2. Selvrespekt og verdighet: Den troende skal ha en høy moralsk standard og bevare sin verdighet ved å unngå alt som er upassende, selv om det bare er å passere forbi.
3. Avstand fra syndens steder: Islam oppfordrer oss til å unngå steder og situasjoner som kan føre til synd, selv om vi ikke aktivt deltar i den. Dette beskytter hjertet og holder sjelen ren.
4. Bevissthet om tid og handlinger: Den troende er bevisst på hvordan han bruker sin tid, og han kaster den ikke bort på tomt og meningsløst. Han er fokusert på det som er nyttig og gagner ham i dette livet og det neste.
5. Skjønnhet i karakter: Dette verset viser at sann tro ikke bare er et spørsmål om ritualer, men også om vakker oppførsel og renhet i handlinger og ord. Dette er en invitasjon til å etterstrebe den høyeste moralske standard.