Sure Al-Imran — Vers 21

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• Āyāt Allāh: Guds klare tegn og bevis, inkludert skriftene og miraklene som ble sendt med profetene.
• An-Nabiyyīn: Profetene som Gud utvalgte for å veilede menneskeheten.
• Al-Qisṭ: Rettferdighet og sannhet, å følge profetenes vei og pålegge det gode og forby det onde.
• ʿAdhāb alīm: En smertefull og plagsom straff.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver en gruppe mennesker som har nådd det ytterste punkt av ondskap og opprør mot Gud. De fornektet Guds klare tegn og bevis som ble sendt med Hans sendebud, og de gikk enda lenger ved å drepe profetene uten noen rettferdig grunn – kun av ondskap og tyranni. Ikke nok med det, de drepte også de rettferdige blant folket som ba dem om å følge sannheten og opprettholde rettferdighet, de som påla det gode og forbød det onde. Disse handlingene viser deres totale avvisning av Guds veiledning og deres fiendskap mot dem som kalte til sannhet. Derfor befaler Gud sin profet å "glede" dem med en smertefull straff – en trussel som er ment å skremme og advare, ikke en gledelig nyhet i vanlig forstand. Straffen er deres lodd i dette livet og i det hinsidige, og den vil være uutholdelig.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Storheten av å stå opp for rettferdighet og sannhet, selv når det koster livet, og at de som gjør dette har en høy status hos Gud.
• Alvorligheten av å undertrykke og drepe dem som kaller til godhet og rettferdighet – dette er blant de største syndene.
• Guds straff er viss, selv om den er forsinket, og ingen ond handling forblir ustraffet.
• Verset oppmuntrer troende til å være standhaftige i å pålegge det gode og forby det onde, og til å ikke frykte kritikk eller trusler fra onde mennesker, for deres belønning er hos Gud.
• Det minner oss om viktigheten av å verdsette profetenes og de rettferdiges innsats, og å følge deres vei for å oppnå Guds tilfredshet.