Sure Al-Imran — Vers 61

Forklaring av vanskelige ord og uttrykk:

• حَاجَّكَ – kranglet med deg eller argumenterte mot deg.
• تَعَالَوْا – kom hit, la oss samles.
• نَبْتَهِلْ – vi ydmykt ber og trygler Allah, og påkaller Hans forbannelse.
• لَعْنَتَ اللَّهِ – Allahs forbannelse, det vil si Hans nådesløshet og straff.

Tolkning av verset:

Etter at sannheten om Jesus (Isa), fred være med ham, var blitt klar for de kristne i Najran – at han var en tjener og sendebud av Allah, født uten far ved Allahs makt, og ikke Guds sønn – fortsatte de likevel å krangle og motsi deg, O Muhammad. Da befalte Allah deg å utfordre dem til en alvorlig og avgjørende handling: Si til dem: «La oss samles, vi og dere, og ta med våre sønner og deres sønner, våre kvinner og deres kvinner, og oss selv og dere selv. Deretter skal vi alle ydmykt påkalle Allah og be Ham om å sende Sin forbannelse og straff over dem som lyver om sannheten angående Jesus.»

Dette var en rettferdig og modig utfordring, der begge parter skulle be Allah om å ramme løgnerne. Da profeten, fred og velsignelser være med ham, kom med denne utfordringen sammen med sin familie – sin datter Fatima, sine barnebarn Hasan og Husayn, og sin fetter Ali – trakk de kristne seg tilbake, for de visste at de ikke kunne stå ved sin påstand. De valgte å inngå en fredsavtale i stedet for å gjennomføre denne forbannelsesbønnen, for de fryktet at sannheten ville bli avslørt og at Allahs straff ville ramme dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sannheten er ikke avhengig av flertall eller makt, men av bevis og klarhet. Når sannheten er etablert, skal man ikke vike fra den, selv om motstanderen er mange.
2. Dette verset viser profeten Muhammads, fred og velsignelser være med ham, høye stasjon og hans trygghet i sannheten – han var villig til å stille seg selv og sin egen familie i fare for å bekrefte det han forkynte.
3. Utfordringen til gjensidig forbannelse (mubahala) er et bevis på at islam oppfordrer til ærlighet og rettferdighet i dialog, og at man ikke skal nøye seg med tomme ord når sannheten er blitt klar.
4. Verset understreker familiens betydning og at de nærmeste står sammen i sannhetens tjeneste – profeten tok med seg sine kjære for å vise at han var fullstendig overbevist om det han sa.
5. For den troende er dette en oppmuntring til å stå fast ved troen og ikke la seg true eller skremme av motstandere, for Allah er alltid med de sannferdige.