Sure Saba — Vers 31

Ord og uttrykk i verset:

• "لَن نُّؤْمِنَ": Vi vil aldri tro.
• "بَيْنَ يَدَيْهِ": Det som kom før det (av tidligere skrifter).
• "مَوْقُوفُونَ": Stilt opp (for avhør og dom).
• "يَرْجِعُ بَعْضُهُمْ إِلَىٰ بَعْضٍ الْقَوْلَ": De veksler ord og argumenter seg imellom.
• "اسْتُضْعِفُوا": De som ble undertrykt og foraktet (følgerne).
• "اسْتَكْبَرُوا": De som var hovmodige (lederne).

Tolkning av verset:

De vantro sa: «Vi vil aldri tro på denne Koranen, og heller ikke på det som kom før den» – de fornektet dermed alle Guds åpenbarte skrifter, både Koranen og de tidligere bøkene som Toraen, Evangeliet og Salmene. Dette viser deres stahet og avvisning av sannheten.

Hvis du, Muhammed, hadde sett de urettferdige den dag de står stille foran sin Herre til avregning, ville du ha sett en forferdelig scene. De krangler og kaster skyld på hverandre. De svake følgerne sier til de hovmodige lederne som førte dem vill: «Hadde det ikke vært for dere, ville vi ha vært troende.» De legger skylden på lederne sine, mens lederne på sin side vil fraskrive seg ansvaret.

Lærdommer og budskap fra verset:

1. Sannheten er én, og alle Guds skrifter bekrefter hverandre. Å avvise én er å avvise alle.
2. På dommens dag vil ingen unnskyldning hjelpe. Å skylde på andre for egen vantro er ikke et gyldig forsvar.
3. Menneskets ansvar er personlig – ingen kan tvinge en annen til å tro eller ikke tro, men ledere har et stort ansvar for å lede rett.
4. Verset advarer mot hovmod og undertrykkelse, og minner om at alle vil stå foran Gud og svare for sine handlinger.
5. Det oppfordrer oss til å søke sannheten selv og ikke blindt følge andre bort fra den, og til å være takknemlige for Koranens veiledning som er en nåde fra Gud.