Sure Az-Zumar — Vers 25

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• «Kaddhaba» (كَذَّبَ): Å avvise eller benekte sannheten.
• «Al-’Adhāb» (الْعَذَابُ): Straffen eller lidelsen som rammer dem som avviser sannheten.
• «Min ḥaythu lā yash’urūn» (مِنْ حَيْثُ لَا يَشْعُرُونَ): Fra et sted eller en retning som de ikke aner eller forventer.

Tolkning av verset:

Dette verset trøster profeten Muhammed (fred være med ham) og advarer hans folk. Mange tidligere folk før dem – som stammer som ‘Ād, Thamūd og andre – avviste sine egne profeter og sendebud. De fornektet budskapet om Guds enhet og sannheten som ble brakt til dem. Som et resultat av denne fornektelsen, kom Guds straff over dem plutselig og uventet, fra en retning de aldri hadde forestilt seg. De hadde ingen anelse om at straffen var nær, og de hadde heller ingen mulighet til å forberede seg eller søke tilflukt. Dette skjedde i denne verden, og i det hinsidige venter en enda strengere og mer pinefull straff for dem. Dersom disse avgudsdyrkerne som fornektet profeten Muhammed (fred være med ham) hadde forstått at det som rammet de tidligere folkene skyldtes deres fornektelse og vantro, ville de ha tatt lærdom og avstått fra sin egen fornektelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Guds straff kan komme når som helst og fra uventede steder, så ingen bør føle seg trygg mot Guds plan.
• Historien om tidligere folk er en advarsel og lærdom for senere generasjoner om konsekvensene av å avvise sannheten.
• Å følge profetenes budskap er en kilde til trygghet og beskyttelse mot Guds straff, både i denne verden og i det hinsidige.
• Verset oppfordrer til å reflektere over skjebnen til tidligere folk, slik at man ikke gjentar deres feil, og det åpner døren til omvendelse før det er for sent.
• Guds nåde er stor, og Han sender advarsler gjennom sine profeter for å redde menneskeheten fra fortapelse – dette viser Hans omsorg for sine skapninger.