Sure Az-Zumar — Vers 24

Forklaring av enkeltord:

• يَتَّقِي: beskytter seg, avverger.
• سُوءَ الْعَذَابِ: den verste og mest fryktelige straffen.
• مُكِبٌّ: kastet ned på ansiktet.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde stiller et retorisk spørsmål for å vise den enorme forskjellen mellom den rettferdige og den urettferdige: Kan den som på Dommens dag kastes i ilden med hendene bundet til nakken, slik at han ikke kan beskytte seg mot den grusomme straffen på annen måte enn med ansiktet sitt – fordi han i sitt jordiske liv fornektet sannheten og fulgte sine egne lyster – være lik den som Allah har ledet til rett vei og som derfor får nyte Paradisets fryder? På den dagen vil vaktene i Helvete si til de urettferdige, som en hån og bebreidelse: «Smak nå straffen for det dere selv har fortjent gjennom deres vantro og syndige handlinger i livet!» Dette er altså et bilde på den forferdelige tilstanden til synderen, som ikke har noen mulighet til å verne seg mot straffen, i motsetning til den troende som er trygg og i sikkerhet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser tydelig forskjellen mellom den troendes og den vantros skjebne, og at de ikke kan sammenlignes.
• Det advarer om at synd og vantro fører til en smertefull straff, og at man selv er ansvarlig for sine handlinger.
• Verset oppfordrer til å søke Allahs veiledning og følge Hans bud, for å oppnå frelse fra straffen og få Paradisets belønning.
• Det minner om at Allahs rettferdighet er fullkommen – ingen blir straffet uten å ha fortjent det, og ingen blir belønnet uten å ha gjort seg fortjent til det.