Sure An-Nisa — Vers 171

Forklaring av vanskelige ord og uttrykk:

• Lā taghlū: Ikke gå for langt, ikke overdriv eller overskrid grensene i religionen.
• Al-Ghulūw: Ekstremisme og overdrivelse i tro og praksis.
• Kalimatuhu: Guds ord til Jesus – «Vær!» (Kun), og han ble til.
• Rūḥun minhu: En ånd fra Ham – en ærefull betegnelse på Jesus, ikke en del av Gud.
• Lā taqūlū thalāthah: Ikke si at Gud er tre (treenigheten).

Tolkning av verset:

Allah henvender seg til folkene i Skriften (jøder og kristne) og formaner dem om å ikke gå til ytterligheter i sin religion – verken ved å øke eller minske i troen, eller ved å tillegge Gud egenskaper som ikke passer Hans majestet. De må ikke si noe om Gud annet enn sannheten, og sannheten er at Han er fri for enhver mangel, partner eller barn.

Allah klargjør så sannheten om Jesus (Isa), sønn av Maryam: Han er Guds sendebud, skapt ved Guds ord «Vær!» (Kun), som ble overbrakt til Maryam gjennom engelen Gabriel. Han er også beskrevet som «en ånd fra Ham» – en æresbetegnelse som viser hans høye rang, men ikke at han er guddommelig eller en del av Gud. Dette er en korrigering av både jødenes avvisning av Jesus og kristnes overdrivelse i å opphøye ham.

Deretter kaller Allah dem til å tro på Gud og alle Hans sendebud uten å skille mellom dem, og advarer dem mot å si at Gud er tre – en påstand som er falsk og villedende. De må slutte med denne uttalelsen, for det er bedre for dem i denne verden og i det hinsidige. Allah er én eneste Gud, opphøyd og renset for å ha et barn. Alt i himlene og på jorden tilhører Ham som skaper og eier, og ingenting ligner Ham. Derfor er Han ikke i behov av en sønn eller partner. Allah er tilstrekkelig som vokter og styrer over all skapning, og på Ham alene skal man stole.

Visdom og lærdommer fra verset:

1. Moderasjon i religionen – Islam lærer balanse og måtehold. Overdrivelse i tro fører til villfarelse, som vi ser i tidligere folks historie.
2. Sannheten om Jesus – Han er en æret profet og sendebud, skapt ved Guds ord, ikke guddommelig. Dette renser troen fra både underdrivelse og overdrivelse.
3. Guds enhet er kjernen i troen – Å tro på én Gud uten partner eller barn er grunnlaget for all sann tilbedelse og redning.
4. Respekt for Guds sendebud – Vi må tro på alle sendebudene uten å forskjellsbehandle dem, og uten å tilbe dem.
5. Guds opphøyethet og uavhengighet – Gud er fri for alle behov, og Hans skaperverk er et bevis på Hans fullkommenhet. Å si at Han har en sønn er en stor urettferdighet.
6. Tillit til Gud – Når vi vet at Gud styrer alt, blir vår tillit til Ham styrket, og vi finner ro i hjertet ved å overgi oss til Ham alene.