Sure Muhammad — Vers 1

Ord og uttrykk i verset:

• «Kafaru» (كَفَرُوا): De som fornektet Guds enhet og ikke trodde på Ham.
• «Wa saddū» (وَصَدُّوا): De som hindret og avviste andre fra Guds vei.
• «Sabīl Allāh» (سَبِيلِ اللَّهِ): Guds vei, som er islam – den lovgivning og retning som Gud har pålagt menneskene.
• «Aḍalla aʿmālahum» (أَضَلَّ أَعْمَالَهُمْ): Gud gjorde deres gjerninger ugyldige og verdiløse, slik at de ikke fikk noen belønning eller nytte av dem.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver dem som fornektet Gud – de som nektet å anerkjenne at Han alene er den sanne Gud uten noen partner – og som i tillegg aktivt hindret andre mennesker fra å følge Guds vei, som er islam. Disse menneskene, som blant annet var lederne i Mekka som drev ut profeten Muhammed (fred være med ham) og vendte både seg selv og andre bort fra Guds bud og Hans lov, fikk sine gjerninger gjort ugyldige av Gud. Selv om de utførte tilsynelatende gode handlinger, som å gi mat til de fattige eller opprettholde slektsbånd, ble disse handlingene forkastet og uten verdi fordi de kombinerte vantro med å motarbeide Guds religion. Gud lot deres anstrengelser gå til spille, og de fikk ingen belønning for dem verken i dette livet eller i det hinsidige.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troen er grunnlaget for at alle gjerninger blir akseptert; uten tro er selv gode handlinger uten verdi i Guds øyne.
2. Å hindre andre fra Guds vei er en av de største syndene, og det fører til at ens egne gjerninger blir ugyldige.
3. Dette verset viser Guds rettferdighet – Han belønner ikke dem som motarbeider Hans religion, uansett hvor mye godt de måtte gjøre ellers.
4. Det oppfordrer den troende til å verdsette sin tro og beskytte den, og til å invitere andre til Guds vei med visdom og godhet, i stedet for å vende dem bort fra den.
5. Verset gir håp til de troende om at deres oppriktige handlinger, kombinert med tro, vil bli belønnet, mens de som motarbeider sannheten, vil tape alt.