Sure Muhammad — Vers 32

Forklaring av vanskelige ord:

• Kafaru: De som fornektet Allah og Hans sannhet.
• Saddu: De som hindret andre fra Allahs vei (islam).
• Shaqqu: De som motsatte seg og bekjempet profeten (fred være med ham).
• Tabyyana al-huda: Sannheten og veiledningen ble tydelig for dem.
• Yuhbita: Gjøre deres gjerninger ugyldige og uten belønning.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde kunngjør at de som fornektet Ham og Hans sendebud, og som både selv avvek fra sannheten og hindret andre fra å følge Allahs vei, og som i tillegg motsatte seg og bekjempet profeten Muhammed (fred være med ham) – etter at sannheten og bevisene var blitt klare for dem – disse vil på ingen måte skade Allah. Deres ondskap og motstand reduserer ikke Allahs makt eller Hans religion. Tvert imot skader de bare seg selv, for Allah vil gjøre deres gjerninger ugyldige og uten verdi. Deres handlinger, uansett hvor mange eller store de måtte være, vil ikke gi dem noen belønning, fordi de ikke ble utført med oppriktighet for Allah, men med ondskap og fiendskap mot sannheten. Dette verset ble åpenbart om de jødiske stammene Qurayza og Nadir, som fornektet profeten etter at de hadde kjent hans sannhet fra sine egne skrifter, og som aktivt bekjempet ham og hans følgesvenner.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sannheten er tydelig og uforanderlig; ingen motstand kan svekke Allahs religion, for Allah beskytter den Selv.
• Den som kjemper mot sannheten etter å ha kjent den, taper i begge verdener – både i denne verden og i det hinsidige.
• Allah er Selvforsynt og trenger ingen; menneskets lydighet eller ulydighet påvirker ikke Allah, men påvirker kun mennesket selv.
• Oppriktighet er en betingelse for at gjerninger blir akseptert; gjerninger uten oppriktighet er som støv som vinden blåser bort.
• Dette verset oppmuntrer den troende til å holde fast ved sannheten og ikke la seg skremme av motstandernes tall eller makt, for Allah er med de rettferdige.