Sure Adh-Dhariyat — Vers 56

Ord som trenger forklaring:

• الْجِنَّ: usynlige vesener skapt av ild, som har fornuft og valgfrihet.
• الْإِنسَ: menneskene, etterkommerne av Adam.
• لِيَعْبُدُونِ: for å tilbe Meg alene, i lydighet og underkastelse.

Tolkning av verset:

Allah, den Opphøyde, kunngjør at Han ikke skapte verken djinner eller mennesker for noen forgjengelig eller ubetydelig hensikt. Tvert imot skapte Han dem for en opphøyet og edel hensikt: at de skal tilbe Ham alene, uten å sette noen partner ved Hans side. Dette betyr at de skal anerkjenne Hans enhet, underkaste seg Hans vilje og følge Hans befalinger. Hensikten med skapelsen er altså ikke at Allah trenger deres tilbedelse – for Han er rik og uavhengig av alle – men at de skal oppnå lykke og fullkommenhet gjennom lydighet mot Ham. Dette er en religiøs og moralsk forpliktelse, ikke en skjebnebestemt tvang, for hvis det hadde vært en skjebnebestemt tvang, ville alle uten unntak ha tilbedt Ham. Nei, hensikten er at de skal velge å tilbe Ham frivillig, og dermed fortjene Hans belønning. Derfor sendte Han sendebud og åpenbarte bøker for å veilede dem til denne hensikten.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Mennesket og djinnene har en stor og edel hensikt i livet: å kjenne sin Skaper og tilbe Ham alene.
• Tilbedelse er ikke et uttrykk for at Allah trenger oss, men en nåde fra Ham for å opphøye oss og gi oss indre fred.
• Livet er ikke bare lek og tidsfordriv; det har en dyp mening som gir mennesket retning og mål.
• Kjennskap til denne hensikten fyller hjertet med glede og trygghet, og gjør at man møter livets utfordringer med tålmodighet og håp.
• Verset oppmuntrer til å søke kunnskap om Allah og Hans religion, for jo mer man kjenner Ham, desto mer oppriktig blir ens tilbedelse.
• Det minner oss om at tilbedelse ikke er begrenset til ritualer, men omfatter hele livet i lydighet mot Allahs lover og veiledning.