Sure Ar-Rahman — Vers 36

Ord som trenger forklaring:

• Ālā’ (آلاء): betyr Guds velgjerninger, nådegaver og velsignelser.
• Tukadhdhibān (تُكَذِّبَانِ): betyr «dere to benekter» – rettet til både mennesker og jinner.

Tolkning av verset:

Etter å ha nevnt en rekke av sine mektige tegn og velsignelser, stiller Allah et retorisk spørsmål til begge skapelsesgruppene – mennesker og jinner: «Hvilken av deres Herres velsignelser vil dere to benekte?» Dette er en formaning og en påminnelse om at alle Guds gaver – fra skapelsen av himmel og jord, til sol og måne, frukt og næring, og alt det som er nevnt i de foregående versene – er så mange og åpenbare at ingen med rettferdighet kan avvise dem. Spørsmålet er ment å vekke samvittigheten og få lytteren til å innse at ingen av disse velsignelsene kan benektes, og at det derfor er ens plikt å takke og anerkjenne Skaperen. Gjentakelsen av dette verset gjennom hele surah’en understreker alvoret og viktigheten av å erkjenne Guds nåde.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss å telle og reflektere over Guds utallige velsignelser, noe som fyller hjertet med takknemlighet og ydmykhet.
• Det minner oss om at benektelse av Guds tegn er en alvorlig synd, og at den rette holdningen er å anerkjenne og takke Ham.
• Spørsmålet er rettet til både mennesker og jinner, noe som viser at budskapet er universelt og omfatter alle skapninger.
• Gjentakelsen av verset i surah’en er en pedagogisk metode som forsterker budskapet og gjør det lett å huske og internalisere.
• Verset oppmuntrer til å bruke fornuften og hjertet til å se Guds tegn i skapelsen, noe som styrker troen og kjærligheten til Skaperen.