Sure Ar-Rahman — Vers 59

Ordforklaringer:

• Ālā’ (آلَاء): betyr Guds utallige velsignelser, gaver og goder.
• Tukadhdhibān (تُكَذِّبَانِ): betyr «dere to benekter» – rettet til både mennesker og džinner.

Tolkning av verset:

Dette verset er et retorisk spørsmål som gjentas flere ganger i Surah Ar-Rahman, og det henvender seg direkte til både mennesker og džinner. Spørsmålet stilles på en måte som vekker ettertanke og får lytteren til å innse hvor mange av Guds velsignelser de faktisk mottar. Meningen er: Hvilken av deres Herres utallige velsignelser – enten de er materielle som helse, mat og trygghet, eller åndelige som veiledning og tilgivelse – kan dere to (mennesker og džinner) benekte eller avvise som usannhet? Verset utfordrer lytteren til å reflektere over at alle Guds gaver er så mange og så tydelige at det ikke finnes noen grunn til å fornekte dem. Det er en mild irettesettelse og en påminnelse om at all ros og takk tilhører Gud alene, og at ingen av Hans skapninger kan komme med noen unnskyldning for å benekte Hans godhet.

Lærdommer og visdom:

• Verset lærer oss å være takknemlige og bevisste på Guds utallige velsignelser i våre liv, og å bruke dem i lydighet mot Ham.
• Det minner oss om at både mennesker og džinner er likeverdige i Guds omsorg og nåde, og at alle vil bli holdt ansvarlige for hvordan de forholder seg til disse velsignelsene.
• Verset oppfordrer oss til å bruke vår fornuft og våre hjerter til å anerkjenne sannheten, og til å svare på Guds velsignelser med takk og lydighet, ikke med fornektelse eller likegyldighet.
• Det skaper en følelse av ydmykhet, fordi vi innser at vi ikke kan telle eller gjengjelde Guds godhet, og at vår eneste passende respons er å prise Ham og følge Hans vei.