Sure Al-An'am — Vers 164

Forklaring av enkeltord:

• Abghī: Jeg søker, ønsker eller velger.
• Rabb: Herre, opphavsmann, eier og opprettholder av alt.
• Taksib: Den onde handlingen en person utfører.
• Tazir: Bære byrden eller synden.
• Wizr: Tung byrde, her referert til synd og straff.
• Marji': Tilbakevenden, retursted.

Tolkning av verset:

Allah sier til profeten Muhammed (fred være med ham) at han skal si til de som kaller ham tilbake til deres religion: "Skulle jeg søke en annen Herre enn Allah, mens Han er Herre over alle ting?" Han er skaperen, eieren og styreren av alt som finnes – alt annet er skapt og avhengig av Ham, og kan derfor ikke være en Herre som fortjener tilbedelse. Deretter kommer en viktig lærdom om individuelt ansvar: Ingen sjel bærer synden til en annen sjel. Hver person vil stå til ansvar for sine egne handlinger, og ingen kan overføre sin byrde til en annen, selv om noen i uvitenhet lover å ta på seg andres synder. Til slutt minner Allah oss om at alle vil vende tilbake til Ham på oppstandelsens dag, og Han vil fortelle dem sannheten om alt de var uenige om i denne verdenen – hvem som hadde rett og hvem som tok feil i spørsmål om tro og religion.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Ren monoteisme (Tawhid): Verset lærer oss at Allah alene er Herre over alt, og at ingen andre fortjener vår tilbedelse eller vår absolutte lydighet. Dette renser hjertet fra å knytte seg til noe eller noen andre enn Ham.
2. Individuelt ansvar: En vakker og rettferdig lære – ingen vil bli straffet for andres synder. Dette gir mennesket håp og oppmuntrer til personlig forbedring, fordi ens egen innsats er det som teller.
3. Rettferdighet og håp: Fordi alle vil vende tilbake til Allah, og Han vil dømme med full rettferdighet, kan den troende føle seg trygg på at sannheten til slutt vil seire, og at ingen urett vil forbli ubesvart.
4. Oppfordring til enhet: Verset minner oss om at uenigheter i denne verdenen vil bli avgjort av Allah selv. Dette oppfordrer oss til å søke sannheten med ydmykhet og ikke la uenighet føre til hat, men heller til dialog og refleksjon.