Sure Al-An'am — Vers 163

Ord og uttrykk i verset:

• «لَا شَرِيكَ لَهُ»: Ingen partner eller medhjelper har Han.
• «أُمِرْتُ»: Jeg er blitt befalt.
• «أَوَّلُ الْمُسْلِمِينَ»: Den første av dem som underkaster seg Allah.

Tolkning av verset:

Allah, Den Opphøyde, har ingen partner i Sin guddommelighet, i Sitt herredømme, eller i Sine navn og egenskaper. Ingen er verdig til tilbedelse utenom Ham. Med denne rene monoteismen, fri fra enhver form for avgudsdyrkelse, ble jeg (Profeten Muhammed, fred og velsignelser være med ham) befalt av min Herre. Og jeg er den første som anerkjenner og underkaster seg Allah av dette ummah (dette folket/samfunnet). Dette betyr at hver profet er den første til å underkaste seg Allah fra sitt eget folk, og derfor er Profeten Muhammed den første muslimen fra sin ummah, selv om alle profetene før ham også var muslimer.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Ren monoteisme (Tawhid) er grunnlaget for all tilbedelse, og den må være fri for enhver form for selskap med Allah.
2. Profetenes rolle er å være de første til å etterleve det de forkynner, og deres handlinger bekrefter deres ord.
3. Underkastelse til Allah er kjernen i islam, og den som virkelig underkaster seg Ham, oppnår fred og trygghet i denne verden og i det hinsidige.
4. Lydighet mot Allahs befalinger er en ære og en plikt for den troende, og den som følger dette, følger den rette vei.
5. Allahs enhet gir den troende trygghet og styrke, fordi han vet at det ikke finnes noen annen å vende seg til enn Ham alene.