Sure Al-Mulk — Vers 9

Forklaring av vanskelige ord:

• Nadhīr: En advarer, en som varsler om Guds straff og formaner folket.
• Kadhdhabnā: Vi fornektet (løgnaktig avviste) budskapet.
• Mā nazzala Allāhu min shay’: Gud har ikke åpenbart noe som helst (til noe menneske).
• Ḍalāl kabīr: En stor og dyp villfarelse, langt borte fra sannheten.

Tolkning av verset:

De vantro vil på Dommens dag, når de står foran Helvetes ild og blir spurt om ikke en advarer kom til dem, svare: «Jo, sannelig, en advarer kom til oss, men vi fornektet ham og sa: ’Gud har ikke åpenbart noe som helst.’ Vi sa også til dem: ’Dere er ikke annet enn i en stor villfarelse.’» Dette viser at de ikke bare fornektet sannheten, men de gikk enda lenger ved å benekte at Gud overhodet sender åpenbaring til mennesker, og de anklaget sendebudene for å være villfarne. Deres fornektelse var total og arrogant, og de avviste både budskapet og budbringeren med harde ord.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sannheten kan ikke skjules på Dommens dag; de vantro vil selv innrømme at advarselen nådde dem, men deres stolthet og stahet hindret dem fra å tro.
• Å benekte Guds åpenbaring og sende budbringere er en alvorlig synd som fører til evig fortapelse, og ingen unnskyldning vil bli akseptert.
• Dette verset oppfordrer oss til å ta imot advarsler og formaninger med ydmykhet og åpenhet, og ikke avvise dem med arroganse, for konsekvensene er fryktelige.
• Det minner oss om Guds rettferdighet: Ingen vil bli straffet uten at de først har fått klare advarsler, og derfor er unnskyldningen deres ubrukelig når de selv innrømmer at de hørte advarselen.