Sure Hud — Vers 10

Betydning av ord i verset:

• Na'mā': velstand, godhet, helse og rikdom.
• Ḍarrā': motgang, fattigdom, sykdom og vanskeligheter.
• Sayyi'āt: her refereres det til ulykker, lidelser og vanskeligheter.
• Fariḥ: overlykkelig på en selvtilfreds og hovmodig måte.
• Fakhūr: en som skryter mye og er arrogant overfor andre.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver menneskets svakhet og utakknemlighet overfor Allahs gaver. Når Allah gir et menneske velstand, helse og rikdom etter at han har opplevd vanskeligheter, fattigdom eller sykdom, sier han stolt: "Nå har all motgang og alle problemer forlatt meg!" Han glemmer at det er Allah som fjernet prøvelsene, og han takker ikke Ham for nåden. I stedet blir han fylt av selvglede, arroganse og stolthet overfor andre mennesker. Han skryter av det han har fått, og overser at alt kommer fra Allah. Denne holdningen viser mangel på ydmykhet og takknemlighet, og den er sterkt kritikkverdig i islam.

Lærdommer og formaninger fra verset:

1. Mennesket må alltid være takknemlig overfor Allah i både medgang og motgang, og huske at all velstand og alle vanskeligheter kommer fra Ham alene.
2. Arroganse og skryt over det man har fått, er en uønsket egenskap som fjerner mennesket fra Allahs nåde og gjør det selvtilfreds og hovmodig.
3. Islam lærer oss ydmykhet og balanse: når vi mottar goder, skal vi takke Allah og bruke dem på en måte som gagner andre, ikke for å heve oss over dem.
4. Å huske Allah i gode tider beskytter oss mot å bli fanget av stolthet og selvbedrag, og det styrker vår forbindelse med Ham og vår omsorg for medmennesker.