Sure Al-Hijr — Vers 2

Forklaring av enkeltord:

• رُبَمَا (rubamā): betyr "ofte" eller "mange ganger", og her indikerer det at dette ønsket vil skje gjentatte ganger eller i stor grad.
• يَوَدُّ (yawaddu): betyr "å ønske" eller "å lengte etter".
• الَّذِينَ كَفَرُوا (alladhīna kafarū): de som fornektet sannheten og var vantro.
• لَوْ كَانُوا مُسْلِمِينَ (law kānū muslimīn): "om de bare hadde vært muslimer" – dvs. underkastet seg Allah i denne verden.

Tolkning av verset:

På dommens dag, når de vantro ser de troende bli ført inn i paradiset og selv blir kastet inn i helvetes ild, vil de inderlig ønske – gang etter gang – at de i denne verden hadde vært muslimer, altså mennesker som underkastet seg Allah og fulgte Hans budskap. Dette ønsket vil oppstå når sannheten blir fullstendig klar for dem, og når de innser hvor forgjeves og ødeleggende deres fornektelse var. De vil se de lydige tjenerne bli frelst fra straffen, mens de selv blir værende i pine. Dette ønsket vil imidlertid ikke hjelpe dem, for det kommer for sent – etter at døden og dommen allerede er over dem. Verset er en advarsel til dem som ennå har mulighet til å vende om, og en trøst til de troende om at deres valg om å følge sannheten vil bli bekreftet på den store dagen.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser at troen på Allah og underkastelsen under Ham er den eneste veien til frelse, og at angren på dommens dag ikke vil nytte.
• Det minner oss om at vi må utnytte livet i denne verden til å søke sannheten og følge den, før det er for sent.
• Det gir håp til de troende om at deres tålmodighet og standhaftighet i troen vil bli belønnet, og at de vantros anger vil være et bevis på at de troende var på rett vei.
• Verset oppfordrer oss til å takke Allah for at Han har ledet oss til islam, og til å be Ham om å holde oss fast på denne veien til vi møter Ham.