Sure Taha — Vers 131

Forklaring av vanskelige ord og uttrykk:

• «Tāmuddenna» (لا تَمُدَّنَّ): Ikke strekk eller rett blikket ditt mot noe med begjær og lengsel.
• «Azvājan» (أَزْوَاجًا): Her betyr det grupper, typer eller kategorier av mennesker.
• «Zahrat al-ḥayāt ad-dunyā» (زَهْرَةَ الْحَيَاةِ الدُّنْيَا): Livets blomst og prakt, altså den flyktige og forbigående pynten og nytelsen i denne verden.
• «Linaftinahum» (لِنَفْتِنَهُمْ): For å teste og prøve dem, slik at det blir en kilde til prøvelse for dem.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde formaner sin Profet Muḥammad (fred og velsignelser være med ham) og gjennom ham hele det troende fellesskapet: Ikke fest blikket ditt med beundring og begjær mot det vi har gitt disse vantroende og andre syndere av forskjellige slag og grupper – av rikdom, vakre klær, luksuriøse hjem og andre flyktige goder. Dette er bare en forbigående blomstring og pynt i det jordiske livet. Vi har gitt dem disse tingene, ikke som en ære for dem, men som en prøvelse og test for å se hvordan de bruker dem, og for at de skal bli opptatt av dem og dermed gå glipp av det som er viktigere. Derfor bør du ikke misunne dem eller lengte etter det de har. Det som din Herre har lovet deg av belønning og godhet i det hinsidige – paradiset og Guds velbehag – er langt bedre enn alt det de nyter i denne verden, og det er også mer varig og evig. For det som er hos dem, vil ta slutt og forsvinne, mens det som er hos Allah, består for alltid og avtar aldri.

Visdom og lærdommer fra verset:

• At den troende ikke skal se med misunnelse og begjær på dem som har fått mye av denne verdens goder, for disse godene er flyktige og kan bli en kilde til ulykke for eieren.
• At det som finnes hos Allah av belønning og evige goder, er uendelig mye bedre og mer varig enn alt det jordiske – dette fyller den troendes hjerte med tilfredshet og ro.
• At rikdom og materielle goder ikke er et tegn på Guds kjærlighet eller ære, men kan være en prøvelse og en utsettelse som fører til fortapelse for den som ikke er takknemlig.
• At den troende skal rette sitt håp og sin lengsel mot det hinsidige og ikke la seg distrahere av det forgjengelige, for det er nettopp dette som gir ekte lykke og fred i hjertet.
• At denne verdens nytelser er som blomster som visner raskt, mens det evige livets gleder aldri tar slutt – dette oppmuntrer til å prioritere det som varer, fremfor det som forsvinner.