Sure Al-Anbiya — Vers 43

Ord som trenger forklaring:

• آلِهَةٌ: guder, flertall av ilah (gud).
• تَمْنَعُهُم: beskytter dem / avverger fra dem.
• مِن دُونِنَا: utenom Oss (det vil si: i stedet for Oss, eller uavhengig av Oss).
• يُصْحَبُونَ: blir beskyttet / blir gitt følge og vern (det vil si: blir reddet og ført bort fra straff).

Tolkning av verset:

Allah stiller et spørsmål som avslører deres svakhet og uvitenhet: Har de virkelig guder som kan beskytte dem mot Vår straff? Dette er et retorisk spørsmål som benekter at slike guder finnes eller har noen makt. Deretter beskriver Allah disse gudene med deres totale avmakt: De er ikke i stand til å hjelpe seg selv, verken ved å avverge skade eller skaffe seg nytte. Og den som ikke kan hjelpe seg selv, hvordan kan han da hjelpe andre? Så understreker Allah at disse gudene heller ikke kan gis noe vern fra Allahs straff, og de kan ikke redde sine tilbedere. De er fullstendig maktesløse overfor Allahs makt og vilje.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at ingen kan beskytte oss mot Allahs straff eller forhindre Hans avgjørelser. All makt og beskyttelse ligger utelukkende hos Allah.
• Det viser oss at de som søker tilflukt hos andre enn Allah – enten det er avguder, mennesker eller andre skapninger – vil bli skuffet, fordi ingen av dem har evnen til å hjelpe seg selv, enn si andre.
• Verset styrker troen på tawhid (Allahs enhet) og renser hjertet fra å knytte seg til noe eller noen som helst i tilbedelse eller søken etter beskyttelse.
• Det minner oss om at Allahs beskyttelse er den eneste sanne beskyttelsen, og at den som Allah beskytter, ingen kan skade, og den som Allah forlater, ingen kan hjelpe.
• Verset oppfordrer oss til å vende tilbake til Allah i alle forhold, og å søke hjelp og vern fra Ham alene, fordi Han er den eneste som har makt over alt.