Sure An-Nur — Vers 19

Betydninger av ord:

• تَشِيعَ: å spre seg, å bli utbredt og kjent blant folk.
• الْفَاحِشَةُ: den stygge handlingen, som å anklage ærlige mennesker for utroskap eller andre alvorlige synder.
• أَلِيمٌ: svært smertefull og plagsom.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde kunngjør at de som elsker og ønsker at stygge handlinger, som å anklage troende for utroskap eller andre alvorlige synder, skal spre seg og bli kjent blant de troende – de vil få en smertefull straff i denne verden, ved at de blir pisket som straff for ærekrenkelse, og de vil også rammes av andre prøvelser og ulykker. Og i det hinsidige vil de få Helvetes ild som straff, dersom de ikke angrer. Allah alene kjenner sannheten om deres løgner, og Han kjenner hva som er til det beste for Hans tjenere og hvordan alt vil ende. Dere mennesker derimot, dere vet ikke dette, for dere kjenner ikke de skjulte forholdene og de sanne konsekvensene av tingene. Derfor bør dere ikke uttale dere om det dere ikke har kunnskap om.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser islams store omsorg for å beskytte de troendes ære og rykte, og det advarer strengt mot å spre rykter og anklager som skader samfunnet.
• Det lærer oss at den som elsker ondskap og ønsker at synd skal bli utbredt blant de troende, har et ondt hjerte som Allah vil straffe både i denne verden og i det hinsidige.
• Verset oppfordrer oss til å være forsiktige med det vi sier og deler, og til å verne om de troendes omdømme, slik at vi ikke blir blant dem som elsker å spre skam og synd.
• Det minner oss om at Allahs kunnskap er altomfattende, og at menneskets kunnskap er begrenset. Derfor bør vi alltid overlate dommen til Allah og ikke handle ut fra våre egne antagelser og formodninger.
• Verset gir trøst til de uskyldige som blir utsatt for bakvaskelse, for Allah kjenner deres uskyld og vil forsvare dem og straffe dem som sprer løgner om dem.