Sure Fatir — Vers 3

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• اذْكُرُوا نِعْمَتَ – Husk og anerkjenn Guds velgjerninger, både i hjertet, med tungen og gjennom handlinger.
• هَلْ مِنْ خَالِقٍ غَيْرُ اللهِ – Spørsmålet er retorisk og bekreftende, det vil si: Det finnes ingen annen skaper enn Allah.
• يَرْزُقُكُم مِّنَ السَّمَاءِ وَالْأَرْضِ – Han gir dere næring fra himmelen gjennom regn og fra jorden gjennom planter, frukt og andre ressurser.
• فَأَنَّىٰ تُؤْفَكُونَ – Hvordan kan dere bli vendt bort fra sannheten og forledet til å tilbe andre enn Ham?

Tolkning av verset:

Allah henvender seg til alle mennesker og kaller dem til å huske Hans velgjerninger – å anerkjenne dem med hjertet, takke Ham med tungen og vise lydighet gjennom kroppens handlinger. Deretter stiller Han et retorisk spørsmål som bekrefter at det ikke finnes noen skaper utenom Allah: Er det noen som har skapt dere og gitt dere næring fra himmelen, som sender ned regn, og fra jorden, som lar planter, frukt og avlinger vokse frem? Svaret er åpenbart: Ingen andre enn Allah gjør dette. Han alene er den sanne guddom, og ingen har rett til å tilbes utenom Ham. Til tross for denne klare sannheten, hvordan kan dere da vende dere bort fra troen på Ham og i stedet tillegge Ham medhjelpere og avguder? Dette er en forbausende vrangforestilling, fordi fornuften og naturen selv vitner om at Allah er den eneste Skaperen og Forsørgeren.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Å huske Guds velgjerninger er en dør til takknemlighet, og takknemlighet fører til økt nåde og velsignelser.
• Verset beviser Allahs enhet (tawhid) gjennom logiske og naturlige bevis – skapelsen og forsørgelsen er kun i Hans hender.
• Mennesket må stadig minne seg selv om Guds gaver for å unngå arroganse og selvtilstrekkelighet.
• Verset oppfordrer til å bruke fornuften og betrakte naturen rundt seg som tegn på Allahs makt og omsorg.
• Det advarer mot å følge blinde tradisjoner eller overtro som fører bort fra den rene troen på Allah alene.