Sure Fatir — Vers 4

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• «Rusul»: Flertall av «rasul», som betyr sendebud eller profet.
• «Turja'u»: Betyr å vende tilbake, refererer til at alle saker ender hos Allah.

Tolkning av verset:

Dersom ditt folk, kjære Muhammed, avviser deg som løgner, så vit at dette ikke er noe nytt eller uvanlig. Mange sendebud før deg ble også møtt med fornektelse og avvisning av sine egne folk. Dette var tilfellet for profeter som Nuh, Hud, Salih og Lut – de ble alle beskyldt for løgn, men de forholdt seg tålmodige og holdt fast ved sitt kall.

Allahs vei med sine sendebud og deres folk har alltid vært den samme: Sannheten møter motstand, men til slutt er det Allah som avgjør alle saker. Alle forhold – både i denne verden og i det hinsidige – vender tilbake til Ham alene. På dommens dag vil Han holde oppgjør med dem som fornektet sannheten, og Han vil belønne dem som trodde og var tålmodige.

Dette verset er en trøst til profeten og en påminnelse om at hans opplevelse ikke er unik, men en del av en større prøvelse som alle sendebud har gjennomgått.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Tålmodighet i møte med motgang er en av profetenes viktigste egenskaper, og det er en dyd som enhver troende bør etterstrebe.
• Avvisning og kritikk er ikke et tegn på at man er på feil vei – sannheten har alltid møtt motstand.
• Allahs dom er rettferdig og uunngåelig; ingen handling går tapt, og alt vil bli holdt oppgjør med.
• Troen gir indre styrke og trygghet, fordi den troende vet at utfallet av alle ting ligger i Allahs hender, ikke i menneskers reaksjoner.
• Historien om tidligere sendebud er en kilde til lærdom og styrke for den troende i alle tider.