Sure Az-Zumar — Vers 51

Ord og uttrykk i verset:

• Sayyiʾāt: Her menes følgene og straffen av de onde handlingene, ikke bare handlingene i seg selv.
• Mā kasabū: Det de hadde fortjent gjennom sine gjerninger, som shirk (avgudsdyrkelse) og synd.
• Alladhīna ẓalamū: De som gjorde urett mot seg selv ved å velge vantro og synd.
• Muʿjizīn: De som kan unnslippe Allah eller gjøre Ham maktesløs.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde forteller at de tidligere folkene som fornektet sannheten og hånet sendebudene, ble rammet av straffen for sine onde gjerninger. De fikk smake konsekvensene av det de hadde fortjent, både i denne verden og i det hinsidige. Deretter retter Allah advarselen mot dem som nå gjør urett mot seg selv blant profetens folk – de som fortsetter i shirk og ulydighet. De vil også bli rammet av straffen for sine synder, akkurat som de tidligere folkene ble rammet. Ingen av dem kan unnslippe Allahs makt eller overvinne Ham, for Allahs straff er uunngåelig for dem som fortjener den. Dette skjedde blant annet da de ledende vantro i Mekka ble drept i slaget ved Badr.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs lover er ufravikelige: Den som gjør onde gjerninger, vil møte konsekvensene av dem, enten i denne verden eller i det hinsidige.
• Ingen kan unnslippe Allahs rettferdighet, uansett hvor mektige eller rike de måtte være.
• Verset er en advarsel til alle som følger i fotsporene til dem som fornektet sannheten, og en oppfordring til å vende tilbake til Allah før straffen kommer.
• Det viser Allahs rettferdighet: Han straffer ikke noen uten grunn, men gir hver sjel det den har fortjent.
• For den troende er dette en påminnelse om å ta lærdom av historien og ikke gjenta de samme feilene som tidligere folk, slik at man kan oppnå Allahs nåde og beskyttelse.