Sure Az-Zumar — Vers 52

Ord som trenger forklaring:

• يَبْسُطُ الرِّزْقَ: å utvide og øke livsoppholdet (rikdom og næring).
• وَيَقْدِرُ: å begrense og minske det.

Tolkning av verset:

Allah spør de vantro som benektet sannheten: Har de ikke lært og forstått at utvidelse av livsoppholdet ikke er et tegn på at en person er elsket av Allah, og at begrensning av det ikke er et tegn på at en person er foraktet? Sannheten er at Allah – i Sin fullkomne visdom – utvider livsoppholdet for den Han vil av Sine tjenere, enten vedkommende er from eller syndig, og begrenser det for den Han vil av dem. Dette er en prøvelse fra Allah: Den som får rikelig med livsopphold, blir testet – vil han takke eller være utakknemlig? Og den som får begrenset livsopphold, blir testet – vil han vise tålmodighet eller klage over Allahs skjebnebestemmelse? I denne utvidelsen og begrensningen av livsoppholdet ligger det klare bevis og tydelige tegn på Allahs visdom og omsorg for Sine skapninger, men dette er til nytte for et folk som tror – for de er de som reflekterer over tegnene og handler deretter. De vantro derimot går forbi disse tegnene uten å ta lærdom av dem.

Nyttige lærdommer fra verset:

• Rikdom og fattigdom er ikke mål på Allahs kjærlighet eller vrede, men begge deler er prøvelser fra Ham.
• Den troende skal være takknemlig i medgang og tålmodig i motgang, og vite at Allahs avgjørelser alltid er basert på visdom.
• Å tro på Allahs skjebnebestemmelse og Hans håndtering av skapningenes livsopphold styrker tilliten til Ham og beskytter mot misunnelse og misnøye.
• Verset oppmuntrer til refleksjon over hvordan Allah styrer sine tjeneres liv, noe som øker troen og ydmykheten overfor Ham.