Sure Az-Zumar — Vers 50

Ord som trenger forklaring:

• قَالَهَا – «sa den»: refererer til den uttalelsen som de vantro fremsetter, nemlig påstanden om at rikdom og eiendom er et tegn på Guds gunst og belønning.
• أَغْنَى – «nyttet» eller «hjalp»: betyr å være til nytte eller å avverge skade.
• يَكْسِبُونَ – «det de tjente»: inkluderer både rikdom, barn, makt og andre verdslige goder de hadde oppnådd.

Tolkning av verset:

Dette verset er en trøst til profeten – fred og velsignelser være med ham – og en advarsel til hans folk. Allah forteller at de vantro i Mekka ikke er de første som kommer med en slik påstand. Tidligere folk, som Korah (Qarun) og andre vantro nasjoner, hadde allerede sagt lignende ord. De hevdet at deres rikdom og posisjon var et bevis på at de hadde rett, og at de var æret av Allah. Men da Allahs straff kom, kunne verken deres rikdom, deres barn eller deres makt redde dem. Alt det de hadde samlet og oppnådd gjennom sine liv, var til ingen nytte for dem. Det kunne verken avverge straffen eller forlenge deres liv. Dette viser at verdslige goder ikke er et tegn på Guds kjærlighet eller belønning, men en prøvelse og utfordring for menneskene.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Rikdom og verdslige goder er ingen garanti for frelse eller et tegn på Guds gunst. Mange tidligere folk hadde store rikdommer og makt, men det reddet dem ikke fra Allahs straff.
• Mennesket bør ikke la seg lure av sine verdslige eiendeler og prestasjoner, for alt dette er midlertidig og forbigående.
• Verset lærer oss ydmykhet og at vi alltid bør være takknemlige overfor Allah, uansett hvilke goder vi har, og aldri tro at vi har fortjent dem gjennom vår egen dyktighet.
• Det minner oss om at den sanne suksessen ligger i å følge Allahs veiledning og ikke i å samle på verdslige ting, for på Dommens dag vil bare tro og gode handlinger være til nytte.
• Verset oppmuntrer oss til å reflektere over historien og lære av tidligere folks skjebne, slik at vi ikke gjentar deres feil.