Sure An-Nisa — Vers 2

Betydningen av enkelte ord i verset:

• Al-Yatāmā: Foreldreløse barn som har mistet sin far og ennå ikke har nådd pubertetsalderen.
• Al-Khabīth: Det som er forbudt og dårlig, som å ta det verdifulle fra de foreldreløses eiendom.
• Aṭ-Ṭayyib: Det som er tillatt og godt, som ens egen lovlige eiendom.
• Ḥūban: En stor synd og alvorlig forbrytelse.

Tolkning av verset:

Dere formyndere og verger som har ansvar for foreldreløse barns eiendom – gi dem deres fulle eiendom når de når pubertetsalderen og dere ser at de er i stand til å forvalte den på en fornuftig måte. Ikke bytt ut det gode og verdifulle fra deres eiendom med det dårlige og mindreverdige fra deres egen eiendom, slik noen gjorde i jāhilīyah-tiden ved å ta den beste delen av de foreldreløses eiendom og gi dem noe av mindre verdi i stedet. Ikke bland deres eiendom sammen med deres egen eiendom for å få tilgang til den på en uredelig måte og tilegne dere den. Den som gjør dette, har begått en enorm synd og en alvorlig forbrytelse som Allah sterkt fordømmer. Verset ble åpenbart i forbindelse med en mann fra Ghaṭafān-stammen som hadde store midler som tilhørte hans foreldreløse nevø, og da nevøen nådde voksen alder og krevde sin eiendom, nektet onkelen å gi den til ham. Da onkelen hørte dette verset, overleverte han umiddelbart eiendommen til sin nevø.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Omsorg for de svake i samfunnet: Islam legger stor vekt på å beskytte rettighetene til foreldreløse barn og sikre at deres eiendom blir bevart og gitt til dem i tide. Dette viser islams rettferdighet og barmhjertighet.
2. Ærlighet i forvaltning: Verset lærer oss at den som har ansvar for andres eiendom, må være ærlig og ikke utnytte sin posisjon til egen fordel. Dette bygger tillit og integritet i samfunnet.
3. Unngåelse av synd: Å tilegne seg det som er forbudt, særlig de svakes rettigheter, er en alvorlig synd som fører til Guds vrede. Verset advarer oss mot å la grådighet ødelegge vår moral og vårt forhold til Allah.
4. Rask rettelse av feil: Historien om onkelen som umiddelbart returnerte eiendommen etter å ha hørt verset, viser at en troende skal være rask til å rette opp sine feil når han får kunnskap om sannheten. Dette er en vakker egenskap som styrker troen og samholdet.