Sure An-Nisa — Vers 3

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• تُقْسِطُوا: Å være rettferdige og handle med rettferdighet.
• الْيَتَامَى: Flertall av yatīm, dvs. foreldreløse barn, her spesielt foreldreløse jenter som er under vergens omsorg.
• مَثْنَى وَثُلَاثَ وَرُبَاعَ: To, tre og fire – dvs. at man kan gifte seg med to, tre eller fire kvinner.
• أَلَّا تَعُولُوا: At dere ikke skal avvike fra rettferdighet eller begå urett.

Tolkning av verset:

Dersom dere, dere som er verger for foreldreløse jenter, frykter at dere ikke vil kunne behandle dem rettferdig dersom dere gifter dere med dem – enten ved å gi dem mindre medgift (mahr) enn det de har krav på, eller ved å behandle dem dårlig – så la dem være og gift dere i stedet med andre kvinner som er tillatte for dere, og som dere finner gode og passende. Dere har lov til å gifte dere med to, tre eller fire kvinner, slik dere selv ønsker og finner det best. Men hvis dere frykter at dere ikke vil klare å være rettferdige mellom flere hustruer – verken i økonomiske rettigheter, i tid eller i behandling – så nøy dere med én hustru, eller med de slavekvinnene dere eier, fordi slavekvinner ikke har de samme rettighetene som frie hustruer, og det stilles ikke samme krav til rettferdighet mellom dem. Det som Allah har foreskrevet for dere – både når det gjelder foreldreløse jenter og når det gjelder å begrense antallet hustruer til fire, eller å nøye seg med én eller slavekvinner – er det som ligger nærmest til å beskytte dere mot urettferdighet og avvik fra rettferdighetens vei.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset viser islams store omsorg for rettferdighet og beskyttelse av de svake i samfunnet, særlig foreldreløse jenter. Det lærer oss at islam ikke bare tillater flergifte, men setter strenge betingelser for det, og at rettferdighet er grunnpilaren i alle forhold. Verset oppfordrer muslimer til å være ærlige med seg selv om sine egne evner og begrensninger, og til å velge det som er tryggest og mest rettferdig, selv om det betyr å nøye seg med én hustru. Dette viser at islam er en praktisk og realistisk religion som tar hensyn til menneskets natur og samfunnets behov, samtidig som den verner om kvinners rettigheter og verdighet. Den som følger disse retningslinjene, vil oppleve fred i familien og et samfunn preget av tillit og rettferdighet, noe som er kjernen i islams budskap om å bygge et godt og harmonisk samfunn.