Sure Al-Jathiya — Vers 16

Forklaring av viktige ord:

• الْكِتَابَ: Toraen (at-Tawrah).
• الْحُكْمَ: Visdom, forståelse og evnen til å dømme mellom mennesker med rettferdighet.
• النُّبُوَّةَ: Profetembetet, som ble gitt til mange av deres slektninger fra etterkommerne av Ibrahim (fred være med ham).
• الطَّيِّبَاتِ: De rene og tillatte godene, som manna og vaktele (as-salwa).
• الْعَالَمِينَ: Folkene og nasjonene i deres egen tid.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde minner oss om Sin store nåde mot Israels barn. Han ga dem Toraen, som var en veiledning og et lys for dem, og Han ga dem visdom og forståelse til å dømme mellom mennesker med sannhet og rettferdighet. Han utvalgte også mange profeter fra deres rekker, blant dem etterkommere av Ibrahim (fred være med ham), som Musa, Harun, Dawud, Sulayman og Isa (fred være med dem alle). Videre forsynte Han dem med rene og gode næringsmidler, som manna og vaktele i ørkenen, og Han ga dem andre velsignelser som ingen andre folk i deres tid fikk. Han foretrakk dem fremfor alle andre folk i deres samtid, ved å sende profeter blant dem og gi dem guddommelige bøker. Dette var en stor ære og et tydelig bevis på Allahs omsorg for dem, men de svarte med utakknemlighet og ulydighet, noe som førte til at de mistet denne gunsten.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs velsignelser er mange og varierte; Han gir både åndelig og materiell næring til Sine tjenere.
• Å motta profeter og hellige bøker er den største ære et folk kan få, og det krever takknemlighet og lydighet.
• Å være foretrukket av Allah er ikke en varig rettighet, men en prøvelse; den som ikke er takknemlig, kan miste denne gunsten.
• Historien om Israels barn er en påminnelse om viktigheten av å verdsette Allahs gaver og ikke forråde dem med arroganse eller ulydighet.
• Dette verset oppmuntrer oss til å reflektere over Allahs nåde i våre egne liv og til å bruke våre velsignelser på en måte som behager Ham.