Sure Qaf — Vers 2

Ord- og uttrykksforklaringer:

• مُنذِرٌ: En advarer, en som varsler om Guds straff og formaner til tro.
• مِّنْهُمْ: Av deres egen slekt og folk, en de kjenner og er kjent med.
• عَجِيبٌ: Noe som vekker stor forbauselse og undring.

Tolkning av verset:

De som fornektet sannheten, vendte seg ikke bort fra profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) fordi de trodde han løy – de kjente hans ærlighet og pålitelighet. Deres avvisning skyldtes snarere at de ble overrasket over at en advarsel skulle komme til dem fra et menneske av deres egen type, og ikke fra en engel. De undret seg over at en vanlig dødelig skulle bringe dem en advarsel fra Gud. Derfor sa de vantro: "Dette er en merkelig ting!" – med henvisning til budskapet om oppstandelse og at et menneske skulle være Guds sendebud til dem. Deres forbauselse var imidlertid ikke basert på fornuft eller bevis, men på stolthet og avvisning av sannheten, selv om de visste at profeten var sannferdig og at hans budskap var i tråd med deres egen sunne fornuft.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Mennesket har en tendens til å avvise det som bryter med dets vante forestillinger, selv om det er sant – dette er en svakhet som den troende må være oppmerksom på.
• Guds sendebud er alltid mennesker, ikke engler, fordi mennesker kan forstå dem og lære av dem – dette er en nåde fra Gud.
• Forbauselse over sannheten er ikke et gyldig argument for å avvise den; man må vurdere budskapet på grunnlag av bevis og fornuft.
• Profeten Muhammeds (fred og velsignelser være med ham) ærlighet og kjente bakgrunn var et bevis på hans sannferdighet, men de vantro valgte likevel å avvise ham på grunn av stolthet og uvitenhet.
• Verset oppfordrer den troende til å være ydmyk overfor Guds visdom og ikke la seg styre av følelser eller vane når sannheten kommer.