Sure At-Tur — Vers 7

Forklaring av vanskelige ord:

• عَذَاب: straff, pine eller lidelse som følge av ulydighet.
• لَوَاقِع: noe som sikkert vil inntreffe, uunngåelig og nært forestående.

Tolkning av verset:

Dette verset forsikrer profeten Muhammed (fred være med ham) om at Herrens straff over de vantro er en realitet som ingen kan forhindre. Den vil uunngåelig ramme dem som fornektet sannheten og fortsatte i sin ondskap. Straffen det siktes til er den store straffen på dommens dag, når himmelen rystes og mister sin orden, fjellene flyttes fra sine steder og hele universets system bryter sammen. Dette skjer ved slutten av denne verden, og ingen makt – verken på jorden eller i himmelen – kan avverge eller utsette denne guddommelige dommen. Det er en absolutt sannhet som vil bli virkelighet, uansett hvor mye de vantro prøver å benekte eller bagatellisere den.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds løfter er sanne og uforanderlige – det Han har lovet vil skje, verken tidligere eller senere enn fastsatt.
2. Verset gir trøst til de troende, spesielt profeten, om at urettferdighet ikke vil forbli ustraffet, og at rettferdighetens time er nær.
3. Det er en kraftig advarsel til dem som lever i fornektelse og synd, om å vende tilbake til Gud før det er for sent.
4. Erkjennelsen av at intet kan stoppe Guds straff, fyller hjertet med ydmykhet og får den troende til å søke tilflukt hos Gud gjennom anger og gode gjerninger.
5. Verset styrker troen på dommens dag og livet etter døden, som er en av islams grunnpilarer, og minner om at dette livet er forgjengelig og at den sanne belønningen og straffen venter i det hinsidige.