Sure Al-Qalam — Vers 31

Forklaring av vanskelige ord:

• Yā waylanā: Et uttrykk for sorg og fortvilelse, som betyr «Ve oss!» eller «Hvor fortapt vi er!»
• Ṭāghīn: De som har overskredet grensene, de som har gått for langt i synd og ulydighet mot Allah.

Tolkning av verset:

Da eierne av hagen så at hagen deres var blitt ødelagt og svidd av, og de innså at dette var en straff fra Allah på grunn av deres onde intensjon om å nekte de fattige deres rett, vendte de seg mot hverandre i anger og bebreidelse. De sa: «Ve oss! Sannelig, vi var overtredere som gikk for langt i vår synd.» De erkjente at de hadde overskredet grensene ved å nekte de fattige og trengende deres rettmessige andel, og ved å motsette seg Allahs befaling. Denne erkjennelsen var et uttrykk for deres dype anger og omvendelse etter at de hadde innsett alvoret i sin handling. De innså at straffen de fikk, var en direkte konsekvens av deres egen urettferdighet og overtredelse, ikke av Allahs urettferdighet mot dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Angeren og erkjennelsen av synd er begynnelsen på omvendelse og tilgivelse. Når et menneske innser sin feil og angrer oppriktig, åpner dette døren til Allahs nåde.
2. Å nekte andre deres rettigheter, spesielt de fattiges rettigheter, er en alvorlig synd som kan føre til Allahs straff i denne verden.
3. Mennesket har en tendens til å glemme Allahs velsignelser og bli gjerrige, men når straffen kommer, innser de sitt feilgrep. Derfor bør vi alltid være takknemlige og sjenerte med det Allah har gitt oss.
4. Verset lærer oss at det er viktig å erkjenne egne feil og ikke skylde på andre eller på skjebnen. Den rette holdningen er å si: «Vi var de urettferdige,» slik disse menneskene gjorde.
5. Allahs straff i denne verden er en påminnelse og en mulighet til å vende tilbake til Ham, og den er mye lettere enn straffen i det hinsidige. Dette bør få oss til å skynde oss mot omvendelse og gode gjerninger.